Nødnettparadokser

Samfunnet vet at mobilnettene ikke er nok i en krisesituasjon. Norge har vært et lappeteppe av ulike analoge nett, og disse har i liten grad gjort det mulig å samarbeide og oppskalere innsatsen, skriver Cecilie B. Løken, kommunikasjonsdirektør i DNK i en kommentar i Aftenposten.
Ambisjonsnivået for Nødnett er satt gjennom en prosess der nødetatene har stilt viktige krav, kvalitetssikring er gjennomført, politiske valg og beslutninger er tatt i regjering og Storting.
Nettet er en vesentlig forbedring fra det man har hatt før. Det er selvfølgelig ikke perfekt. Direktoratet for nødkommunikasjon vil lytte til innspill for å sikre en best mulig videreutvikling av nettet.

Kan fort bli dyrt

Investeringsrammen til Nødnett dekker en god del tilpasninger og forbedringer. Om man skal utvide omfanget av prosjektet betydelig, kreves nye vedtak, prosesser, konsekvensanalyser og samfunnsøkonomiske beregninger. Det vil være en betydelig utvidelse for eksempel å bygge Nødnettdekning i alle tunneler og innendørsanlegg i alle større bygg, og dermed gå bort fra kriteriene satt i Nødnettkontrakten. Det er heller ikke sikkert at dette vil gi oss mest og best mulig Nødnett for pengene.
Tenk en situasjon der man har vedtatt bygging av en tofeltsvei. Byggmaskineriet er satt i sving, alle involverte har forpliktet seg, penger er satt av til prosjektet. Men så finner noen ut at de heller vil ha firefeltsvei. Og ikke nok med det: Veien burde i tillegg flyttes. Det kan fort bli dyrt å bygge veier i et klima av omkamp over fattede beslutninger.

Fakta og forvirring

Fakta er viktig når et tema er omgitt av mye forvirring. I oktober 2012 gjennomførte DNK en enkel undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg. Mange tror feilaktig at Nødnett er en samlebetegnelse på alle sambandssystemer brukt av nødetater. Eller at Nødnett er det samme som 110-112-113. Oppslag om at «Nødnett er nede» har kommet både når det har vært vanskelig å komme gjennom på nødnumrene, når nødaggregatet for lys og strøm ikke virker og når de gamle, analoge radiosambandene har virket dårlig.
NRK Dagsrevyen kom med oppslag om «problemer i Nødnett» da en defekt hodetelefon førte til at operasjonssentralen hos Follo-politiet fikk problemer i tre timer tirsdag 29. januar, til tross for at Nødnett fungerte under hendelsen. Disse ulike problemstillingene har ikke noe med selve Nødnett å gjøre.

Talegrupper og dataoverføring

Forvirringen har i tillegg gjort det vanskelig å parkere usannheter som at Nødnett ikke kan «brukes til databaseoppslag», «Nødnett kan ikke overføre posisjoneringsdata til bruk i kartverktøy». En del av kritikken er basert på en oppfatning om at Nødnett heller bør være et datasamband enn et talesamband. Direktoratet for nødkommunikasjon er enig i at dataoverføring er viktig. Men nødetatenes behov, som nedfelt i behovsgjennomgang og kravspesifikasjon, ligger til grunn for valget av TETRA som teknologi for Nødnett. Her er nødetatenes krav tydelig: Tale er helt sentralt. Det bør være vanskelig for andre å overprøve nødetatenes krav.
Les hele kommentaren hos Aftenposten