Innenriks
Mye flaks berget liv etter Utøya
Ambulansetjenesten er ikke tilført nye ressurser av betydning etter den 22. juli, og blålysetatene må fortsatt sende purrebrev til myndighetene for å få ressurser, utstyr og systemer, forteller Håvard Larsen, operativ leder helse ved Utøya den 22/7.
Ambulansetjenesten er ikke tilført nye ressurser av betydning etter den 22. juli, og blålysetatene må fortsatt sende purrebrev til myndighetene for å få ressurser, utstyr og systemer, forteller Håvard Larsen, operativ leder helse ved Utøya den 22/7 og Årets Paramedic 2011 til Dagbladet.
Sammen med kolleger fra Vestre Viken og Oslo universitetssykehus, som alle jobbet med 22. juli-aksjonene har han vært på studietur til London og Madrid i regi av Fagforbundet.
Der har de sett hvordan beredskapen er bygd opp etter terrorbombene for noen år siden - og foran sommerens OL i den britiske hovedstaden.
– Norsk helsevesen i alle ledd fortjener all rosen for måten 22. juli ble håndtert på. Men vi skal ta med i betraktningen at mange forhold gikk i vår favør i forbindelse med akuttsituasjonen, enten vi kaller det flaks eller ikke. Det må ikke ble en sovepute at dette gikk så bra. Ambulansetjenesten er ikke tilført nye ressurser av betydning. Paradoksalt nok har politiet som fikk mye kritikk, ufortjent riktignok, blitt tilført mange stillinger og utstyr etter 22. juli, sier Håvard Larsen til Dagbladet.
Må fortsatt purre
Og han peker på et annet paradoks, uavhengig av geografiske ulikheter, etter studieturen til de europeiske storbyene:
– I London FÅR det medisinske beredskapsapparatet en pott penger fra myndighetene med ordre om å etablere det som trenges innen en stram tidsfrist. Her hjemme, snart ett år etter 22. juli, må blålysetatene fortsatt sende purrebrev til myndighetene for å få ressurser, utstyr og systemer, sier Larsen.
