Innenriks
Her er historien bak Tetra
Planleggingen startet allerede på nittitallet. Veien har vært lang for ett nytt nødnett, og fortsatt er man langt unna mål.
Planleggingen startet allerede på nittitallet. Veien har vært lang for ett nytt nødnett, og fortsatt er man langt unna mål, ifølge Computerworld.
Les også: – Norge kunne bygget bedre selv og Punger ut for gammel teknologi
Når det nye landsdekkende nødnettet står ferdig, kan det altså ha vært planlagt i over ti år, og snakket om i nesten 20 år.
Det har vært mye bråk og uenighet om nødnettet. I 2003 gjorde konsulentselskapet Netant en jobb på oppdrag fra Justisdepartementet rundt Tetra-prosjektet og de kommersielle mulighetene. Rapporten, som også fikk massiv kritikk, konkluderte med at privatisering måtte til dersom Tetra skulle ha en reell sjanse for å bli bygget ut.
Konsulentselskapet konkluderte også med at prosjektet for nødetatene måtte samkjøres med Jernbaneverkets nødnettprosjekt, GSM R, som på den tiden ble beregnet til 1,5 milliarder kroner.
Jernbaneverket ferdigstilte imidlertid sitt prosjekt allerede i 2006/2007, da hadde det kostet over to milliarder kroner – men bare tre år etter at Stortinget fattet beslutningen.
Sårbarhetsmelding
Den femte mars i 2002 oversendte regjeringen sin sårbarhetsmelding til Stortinget. Det ble tidlig klart at det ville bli flertall for å innføre et eget lukket samband for nødetatene – Tetra (terrestial radio trunk).
Prislappen den gangen var anslått til 3,5 milliarder kroner. Kritikken hadde imidlertid vært massiv helt siden Justisdepartementet satte ned en gruppe som skulle utrede Tetra i 1998.
Computerworld skrev i en artikkel oktober 2002 at denne gruppen i liten grad tok kritikken innover seg og at det virket som beslutningen ble tatt allerede tilbake i 1998, uten at Stortingspolitikerne hadde fått sagt sitt.
Blant annet ble Forsvarets lukkede sambandssystem MRR lansert som relevant for det sivile nødsambandet. Heller ikke her ble det noe samarbeid.
Allerede ved utgangen av 2004 var det blitt brukt 126 millioner til å planlegge et nytt felles nødnett i Norge.
Stortinget fattet sitt første vedtak om å bygge nytt nødnett i 2004. Den gang ble prosjektet anslått å koste 3,6 milliarder kroner.
Når det gjaldt
Det er romjul 2011, Dagmar puster hardt over landet. Så hardt at politidistriktene som er brukere av det digitale nødnettet får store problemer med å kommunisere. Særlig Romerike sliter. Rett før klokka ett om natta andre juledag mangler Romerike sambandsdekning flere steder i sitt eget distrikt. Spesielt på Gardermoen flyplass og nedover. Politiradioene får ikke kontakt med nødnettet og politibetjentene får ikke kontakt med operasjonssentralen.
Sjefsinspektør i Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus, uttrykker bekymring for situasjonen som oppstod i romjula.
"Politidirektoratet er bekymret for robustheten i nødnettet sett i et politimessig beredskapsperspektiv", skriver han i et brev adressert Direktoratet for Nødkommunikasjon, datert 9. februar, som Computerworld fikk fatt på.
Leverandørstafett
Staten ved Justisdepartementet tegnet i desember 2006 kontrakt med Siemens AS om leveranse av landsdekkende, digitalt nødnett. Kontrakten ble senere overført til Nokia Siemens Networks Norge.
I februar 2012 tok Motorola Solutions over for Nokia Siemens. Myndighetene godkjente avtalen om overføring av ansvaret for det landsomfattende nødnettprosjektet. Avtalen ble kunngjort 11. januar i år, og har en langsiktig verdi på rundt fire milliarder kroner. Avtalen skal gå til 2026.
