Innenriks
Ambulanseleder forteller om ekstreme tilstander ved Utøya
- Det var nesten helt stille. Folk sa ingen ting.
- Det var nesten helt stille. Folk sa ingen ting, forteller Håvard Larsentil Aftenposten.
Håvard Larsen fra ambulansesentralen ved Ringerike sykehus var operativ leder helse etter Utøya-massakren.
Han ledet innsatsen der 42 ambulanser, seks ambulansehelikoptre og to redningshelikoptre deltok.
Inntrykkene var voldsomme for Larsen og de andre som jobbet på stranden der skadede, uskadede og døde ble bragt i land.
- Jeg hadde veldig fokus på at «vi kan ikke bryte sammen, dette må vi bare fikse», forteller Larsen til Aftenposten.no.
«Pappa, hva skal du for noe?»
Han hadde fri, satte hjemme i sofaen og fulgte TV-sendingene fra Oslo da telefonen ringte.
- Det var en kollega som ringte og sa «det er meldt om skyting på Utøya, mange drept, kan du komme på jobb med en gang».
- Jeg tror jeg var ute av døra omtrent før samtalen var over, med to vettskremte unger som sa «pappa, hva er det du skal for noe». De hadde fått med seg det som hadde skjedd i Oslo og var jo redde.
Tre ambulanser var bemannet på stasjonen ved Ringerike sykehus denne ettermiddagen. To av dem ble sendt til Oslo etter bombeeksplosjonen der.
Den tredje ambulansen ble sendt til Utøya da alarmtelefonene kom derfra. Larsen bemannet en reservebil.
Han fylte den opp med utstyr, blant annet tepper og spesielle katastrofebårer, som er lette og kan legges opp på de vanlige bårene i både ambulanser og helikoptre. Ved å bruke dem, kaster man ikke bort tid når man flytter pasientene for eksempel fra bil til helikopter.
Måtte trekke seg tilbake
De første ambulansene, som kjørte direkte til fergeleiet på landsiden ved Utøya, måtte trekke seg tilbake på grunn av beskytning. Politiet avgjorde at man skulle bruke nedkjøringen til broen over til Storøya, lenger nord, som et sikkert oppmøtested.
- Innledningsvis trodde man det var trygt på fastlandet ved Utøya. De første der borte hadde en veldig tøff jobb, de ble jo faktisk beskutt til å begynne med. Folk hadde allerede begynt å komme i land og det var overveldende det som møtte de første der ute.
Larsen, de andre i ambulansetjenesten og brannfolkene fikk noen minutter på seg for å etablere mottaksstedet før de første båtene kom.
- Hva tenkte du da?
- Jeg tenkte en masse. I hodet har en jo en struktur om hvordan det skal være, men jeg skjønte fort at her måtte vi gi en del prinsipper på båten, sånn som registrering av navn og slikt i et kontrollpunkt. Det var vi bare nødt til å droppe.
