Todelt traumeteam er tingen

Flere pasienter får riktig hjelp, og sykehuset sparer ressurser. Dette er resultatet av en omorganisering av mottaket av hardt skadede pasienter ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), skriver Stavanger Aftenblad.

Last ned hele studien her (pdf)

I traumestudien på SUS, utført av Marius Rehn, forsker fullfinansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) et al, ble det inkludert 1812 pasienter i perioden. 768 hadde traumeskader.

Undertriagering ble redusert fra 28,4 til 19,1 prosent etter at det nye systemet ble innført.

Overtriage steg fra 61,5 til 71,6 prosent, mens antallet timer brukt per overtriagerte pasient ble redusert fra 6,5 til 3,5 timer.

Antallet timer brukt på overtriage per alvorlig skadde pasient gikk ned fra 7,4 til 7,1 timer.

Økende alder på pasienten økte risikoen for undertriagering og minsket sjansen for overtriagering. Fall økte risikoen for undertriagering og minsket sjansen for overtriagering, mens det var motsatt når det gjaldt veitrafikkulykker.

Pasienter triagert av en anestesilege prehospitalt minsket både forekomsten av under- og overtriage.

Konklusjonen på studien er at sjansen for undertriagering minsket, mens overtriagering økte, samtidig som det ble brukt mindre ressurser når man innførte det nye systemet og todelt traumeteam.

– Når sykehuset får melding om at hardt skadede pasienter er på vei, alarmeres et traumeteam som skal stå klare til å ta imot pasienten. Fram til 2009 ble traumeteamet alarmert ut fra uklare kriterier. Det var heller ikke noen gradering av hvem som skulle varsles. Det var enten full alarm eller ingen alarm, opplyser lege og doktorgradsstipendiat Marius Rehn som har gjennomført forskningen til Aftenbladet.

– En fare ved slike uklare kriterier er at traumeteamet ikke varsles når det bør. Det kan bety at enkelte pasienter ikke får den hjelpen de trenger hurtig ved ankomst til sykehuset. Et annet forhold er at sykehusets traumeteam ikke varsles for å ta imot pasienter som strengt tatt ikke trenger den umiddelbare hjelpen. Resultatet blir at en stor gruppe med personell på sykehuset får bundet opp sin tid unødvendig. Det er ressurssløsing og kan gå ut over de oppgavene som de ellers skulle gjort, sier Marius Rehn som mener at erfaringene som nå er høstet fra SUS, kan overføres til andre norske sykehus.

I 2009 ble det derfor innført et system med faste kriterier for når traumeteamet skulle alarmeres. Det ble også innført en ordning der pasienter hvor man var usikker på om det eksisterte skader, først ble møtt av et team bestående av færre personer. Tanken var å ikke bruke unødig med ressurser.

– Viste det seg at pasienten hadde alvorlige skader, ble resten av teamet alarmert umiddelbart, sier Marius Rehn.

Han understreket at hans studie kommer både pasienter og sykehusøkonomi til gode. Treffsikkerheten på alarmering av traumeteamet har blitt bedre. Pasienter som har alvorlige skader, blir i større grad møtt med rett kompetanse. Samtidig har sykehuset spart ressurser ved at personer med mindre skader ikke unødig har beslaglagt sykehusets personellressurser.

– Denne endringen har gjort at pasientsikkerheten er blitt bedre og ressurser er spart, sier Rehn.

Les hele saken i Stavanger Aftenblad