Nasjonal kjernejournal – nøkkel til god samhandling, eller et nytt steg mot overvåkningssamfunnet?

Helsedirektoratet har i år lagt ned mye arbeid i forprosjektet til nasjonal kjernejournal. En nasjonal kjernejournal skal være en dataløsning som gir helsepersonell tilgang til visse kjerneopplysninger om pasientene, på tvers av foretaks- eller nivågrenser i helsetjenesten,skriver Jørn Kippersund i Tidsskriftet blogg.

Slike ordninger er i ulike former allerede etablert i Skottland, Danmark og Sverige.

Forslaget om en nasjonal kjernejournal reiser en rekke spørsmål:

• Hvorfor trenger vi egentlig en nasjonal kjernejournal? Reell nytteverdi?
• Hva bør kjernejournalen inneholde?
• Hvordan kan personvernet ivaretas?
• Hva ønsker pasientene?
• Skal det kreves eksplisitt samtykke for å bli innlemmet i kjernejournalen, eller er det tilstrekkelig at man kan reservere seg i ettertid?
• Hvem blir journalansvarlig? Skal noen ha et redaktøransvar?
• Hvordan sikrer man kvaliteten på innholdet?
• Hvem skal ha tilgang til kjernejournalen?
• Kan man skape en brukervennlig løsning som kan kommunisere med alle ulike, lokale systemer som finnes?

Kjernejournal nyttig?
I diskusjonen rundt dette blir det gjerne trukket frem eksemplet med pasienten som faller om på gaten i en fremmed by, og blir brakt inn til akuttmottaket, hvor leger og sykepleiere gjerne skulle ha visst en del basale ting om pasienten.

Jeg tror likevel man skal se mot hverdagsmedisinen for å finne mulige nytteeffekter. Med en begrenset kjernejournal er det medikamentlisten som vil være det viktigste innholdet i kjernejournalen.

Det finnes tallrike rapporter om mangelfull medikamentinformasjon i henvisninger fra fastleger til spesialisthelsetjenesten, og kanskje enda flere om forsinkede epikriser fra sykehus til fastleger.

- Men pasienten kan jo snakke selv, sier mange. Jo, det er klart at pasienten gjør det. Men forbløffende mange, med egentlig høyt funksjonsnivå, har problemer med å gjøre rede for hvilke medisiner de bruker.

Som en del av medikamentlisten bør man bygge inn CAVE (at en pasient ikke tåler et preparat) som strukturert informasjon, og i tillegg trolig et fritekstfelt som kalles kritisk informasjon.

Personvern
I hvilken grad personvernet trues av dette, avhenger selvsagt også av hvilke innholdselementer som bringes inn i kjernejournalen. Jo flere innholdselementer, desto større trussel mot personvernet.

I disse Wikileaks- og NAV-tider bør man absolutt ta på alvor de utfordringene dette reiser i forhold til personvernet. Det er store verdier på spill – verdien av å føle seg trygg på fortroligheten når man går til legen, må ikke kastes bort i vanvare.

Oppsummering
Å innføre en nasjonal kjernejournal har potensial til å bedre kvaliteten på medisinsk behandling og samhandlingen i helsevesenet.

Det forutsetter at man velger en løsning der man fokuserer på kjerneinformasjonen som vil være nyttig å dele, og som man faktisk kan finne brukervennlige og funksjonelle løsninger for. Personvernet vil bli kraftig utfordret ved en slik ny modell, og det hele bør debatteres grundig.

Du er herved invitert til å delta i debatten!

Les hele bloggen på Tidsskrift for Den norske legeforening