Fagstoff
Døde mens ambulansen ventet
Ambulansesjef åpner for å sende sine folk inn i farlige situasjoner uten politibeskyttelse.
Ambulansesjef åpner for å sende sine folk inn i farlige situasjoner uten politibeskyttelse, skriver Bergens Tidende.
«Kan de komme nå! Jeg orker snart ikke mer», ropte Kay Ivar Sommerschilds samboer.
Hun hadde forsøkt å gjenopplive kjæresten i flere minutter, til tross for at 25-åringen verken hadde puls eller var ved bevissthet.
Samtidig var moren hennes på telefonen med 113-sentralen.
Ambulansen de hadde sendt sto noen hundre meter unna og ventet på at bevæpnet politi skulle komme til åstedet i Olsvik, Bergen vest.
Klokken var 00:50, natt til 18. oktober i 2010. Nils Steinar Larsen hadde en halvtime tidligere skutt Sommerschild i magen. 25-åringen blødde sakte i hjel.
Vil myke opp
Lyderhorn-drapet er det tredje drapet i bergensområdet siste tre årene hvor en ambulanse er blitt stående utenfor og vente på politi, fordi de rutinemessig ikke skal gå inn i det som blir kalt skarpe situasjoner.
Leder for akuttmedisinsk seksjon i Helse Bergen, Guttorm Brattebø, tar til orde for å myke opp den strenge praksisen med at ambulansepersonell ikke skal gå inn i skarpe oppdrag.
- Vi kan ikke pålegge noen å utsette seg for unødig stor fare, i alle fall uten å gi dem opplæring. Samtidig kan man hevde at det ikke nødvendigvis er farefritt å være ambulansesjåfør.
- Hvis man ikke kan akseptere at prehospitalt arbeid innebærer en viss risiko, så bør man kanskje spørre seg selv om man er i riktig yrke, sier Brattebø.
- Lyderhorn-drapet er en sak det man må spørre om man burde gått inn. Man vet at en person er skutt og må til kirurgisk behandling så raskt som mulig. Dersom rask transport er mulig, kan en slik vurdering ha betydning, sier Brattebø.
Etter at Sommerschild var skutt, fikk AMK-sentralen beskjed om at gjerningsmannen hadde forlatt stedet, og at våpenet var kastet ut i en busk.
Brattebø mener spørsmålet er aktualisert etter terrorangrepet 22. juli, da flere sivile båteiere reddet ungdommer i vannet. Ambulansepersonellet holdt seg i bakgrunnen.
Helse Bergen har allerede satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan ambulansepersonell skal få mer opplæring, for å vurdere og eventuelt gripe inn i risikofylte situasjoner.
– Vi har allerede en del erfaring fra vår psykiatriambulanse, som jo daglig må vurdere egensikkerhet i forhold til ustabile pasienter.
