Fagforbundet
Slik ble sjåførene legenes forlengede arm
Yrkesfagene endrer seg i takt med samfunnsutvikling og kompetansekrav.
I ambulansefaget har det nærmest foregått en revolusjon, skriver Fagbladet.
«Uten yrkesfag stopper Norge».
De siste åra har budskapet om samfunnets behov for dyktige fagarbeidere fått større oppmerksomhet og gjennomslag.
Koronapandemien har gjort det enda tydeligere hvor avhengig vi er av fagfolk som renholdere og helsearbeidere. Nå er tendensen at litt flere unge søker seg til yrkesfagene.
Helse- og oppvekstfag er populært og interessen for ambulansefag klart økende. Mange tror NRK-serien «113» har bidratt til det.
God bak rattet
Serien skildrer langt på vei et annet yrke enn det Ole Hval gikk inn i da han begynte ved Gran ambulansestasjon på Hadeland i 1995. Stasjonen tilhører Sykehuset Innlandet og dekker et landlig område med cirka 22.000 innbyggere sju mil nord for Oslo. Hvals eneste faglige ballast var bakgrunn som ambulansesjåfør i militæret.
– Den gang var det veldig få krav. Var du god bak rattet og hadde førstehjelpskurs så kunne du bli ansatt i tjenesten, minnes han.
Så var de også først og fremst det yrkestittelen sa – ambulansesjåfører.
– Vi jobbet også i brannvesenet og hadde med ambulansen hjem.
Ble det tur plukket de opp ledsagere på sjukehjemmet eller sjukehjemspersonell hjemme i egen turnus. Tjenesten dreide seg om rask transport av pasienter og litt førstehjelp. Alt de hadde med seg i ambulansen var oksygen, adrenalin til bruk ved hjertestans, noe krampestillende stesolid og litt intravenøs væske.
– Du kan si vi var en slags transporttjeneste for legestanden.
Revolusjonerende utvikling
Det samme gjaldt da leder i Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester, Line Ernestussen, i 2000 fikk jobb som ambulansearbeider ved distriktsstasjonen i Andøy kommune i Vesterålen. Hun hadde nytte av sin hjelpepleierutdanning. Mange av kollegene hadde langt mindre relevant bakgrunn. En var flymekaniker, en annen bonde og en tredje billakkerer.
– I begynnelsen henta vi nesten folk fra gata, det var ingen krav til helsebakgrunn.
Ambulansefaget har gjennomgått en revolusjon, konstaterer Ernestussen.
Utdanningsløft
I dag utgjør ambulansearbeidere med fagbrev grunnpilaren i tjenesten. Både yngre med fagutdanning og erfarne ansatte som har tatt sine fagprøver på bakgrunn av kurs og realkompetanse.
En del har også tatt etterutdanningen paramedic. Og noen kull har rukket å ta den ferske bachelorutdanningen i paramedisin.
En tredje vei inn i ambulanseyrket går via sykepleierutdanning og kurs/praksis som etter noen år gir mulighet for å ta fagbrev som ambulansearbeider.
I sykehuset Innlandet gir kombinasjonen sykepleier og ambulansearbeider samme medisinske delegering som nasjonal paramedic.
Trivsel i ambulansen
Hvals kolleger, Maren Kjensberg (30) og Isabel Øfstaas (28), gjorde nettopp det. Begge begynte ved stasjonen på Gran i 2013 etter fullført sykepleierutdanning.
– Det var mange krav før vi kunne begynne. Blant annet 200 timer hospiteringsvakter, forteller Kjensberg, som samtidig jobbet litt som sykepleier, både i sykehjem og på sykehus.
– Jeg trivdes rett og slett best her, sier hun når vi spør hvorfor hun valgte ambulansetjenesten.
