På ambulansekonferansen: Opptatt av kutt og nedskjæringer i tjenestene

Fra Fagforbundets bilag nr. 2 2018 i Ambulanseforum

Her fikk man faglig påfyll, samt muligheten til å fortelle hva man er opptatt av til en politiker i helsekomiteen på Stortinget.

Tuva Moflag (Ap) ba forsamlingen være våkne når det neste forslaget til Nasjonal helse- og sykehusplan legges fram. Siste versjon gikk mer aggressivt til verks når det gjaldt sentralisering av akutt- og fødetilbud.

Hun sa også til forslaget om at det må være minst 60 000 i et opptaksområde for å kunne ha akuttsykehus, at man ikke bare kan se på befolkningsgrunnlag, og at det heller ikke er troverdig at det bare dreier seg om faglige, ikke økonomiske grunner, at sentralisering foregår.

Hvordan forsvare kutt?

– Økonomi trumfer fag. Politikerne har gitt over kontrollen til styrer og konsernmodellen i sykehusene. Helsetjenester er en utgiftspost, ikke et milliardkonsern, sa Erik Hox, hovedtillitsvalgt for ambulansetjenesten i OUS.

– Det er årsaker til at vi er der vi er i dag, og det finnes ikke andre løsninger enn helseforetaksmodellen per nå, fordi det ikke er politisk vilje til det. Hvordan kan vi få en endring fra fokus på produksjonslinjer og produksjon til beredskap og akuttmedisin?

Ambulansestasjoner bygges ned fordi brannvesenet har fått førstehjelpskurs. Det går rett og slett ikke an! Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare helseforetaksmodellen? spurte han Moflag.

Moflag svarte at hun og Arbeiderpartiet sto inne for å beholde helseforetaksmodellen, men at de ser en del rare konsekvenser av den. For eksempel at man bruker mye tid på rapportering for å få igjen penger, selv om aktiviteten mange steder er temmelig lik fra år til år.

Og at når noe går galt, så får man mer betalt for det. For eksempel en totalruptur ved fødsel.

I Helse Førde, Nord-Trøndelag og Nordlandssykehuset er de opptatt av kuttene som foregår i ambulansetjenesten og som rammer egen tjeneste.

– Ambulansesjefen i Helse Førde sier at skal vi drive forsvarlig ut fra akuttmedisinforskriften, som fremdeles har diffuse tall for forspenningstid, så trengs 240 millioner. I dag drives tjenesten med 160 millioner. Og så har det blitt en stor diskusjon om hva som er helseforetakets ansvar og hva som er kommunens ansvar. Det spillet der er ganske omfattende. Det politiske ansvaret må ryddes opp i, og man må ha klarere retningslinjer for at dette skal gå i hop, sa en tillitsvalgt derfra.

Einar, fra ambulansetjenesten Reine i Lofoten, ga uttrykk for at når sykehus bygges ned, så må noe annet bygges opp.

– Vi skal være sykehusets forlengede arm, men armen begynner å kappes. 80 prosent av ambulansetjenesten i Nordlandssykehuset, Troms og Finnmark har hjemmevaktbaserte tjenester. Man bør være kasernert. Brann og politi har responstider, hvorfor har ikke ambulansetjenesten det?

Moflag ga uttrykk for enighet i at det trengs ordentlige vaktordninger, og pekte samtidig på samhandling mellom spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Hvordan kan det sikres bedre samhandling?

En ambulansearbeider i Helse Nord-Trøndelag fortalte at i Snåsa så skal en ambulanse tas ut av tjeneste i 3,5 måned på kveld og natt i sommer. Nærmeste sykehus ligger to timer unna, og nærmeste bil på Steinkjer 40 minutter unna.

– Sparekniven i det offentlige for prehospitale tjenester er forkastelig! Det er noe fundamentalt galt når det knipes inn i ambulansetjenesten. Egentlig har vi en regjering som er for privatisering og mot offentlig drift.

Moflag svar til dette var at om intensjonen er å satse på ambulanser og akuttmedisin, så henger det ikke på greip at budsjettene i realiteten blir kutta. Om man samler akuttilbud på sykehus, så må man ha en ambulansetjeneste som veier opp for det.

– En sommerferie på 3,5 måned i Snåsa høres ikke godt nok ut, sa hun. – Det er merkelig at det ikke er bedre sammenheng mellom brann, politi og ambulanse når det gjelder responstider.

En ansatt i Sørlandet sykehus ga uttrykk for at høgskoleutdanning treneres ekstremt av ledelsen i ambulansetjenesten i området.

– Vi er avhengig av grunnutdanning, men trengs også å bli løftet videre faglig. Hvorfor skal Sørlandets befolkning være mindre verdt enn resten av landet?

Fagforbundet fikk også kritikk for å ikke være synlig nok i media. På dette svarte Åse Michaelsen i Fagforbundet at man svarer på utspill, men at det ikke nødvendigvis kommer ut.

Innlegg blir ikke trykket.

Moflag hadde følgende tips:

– Media er opptatt av folk. De vil ha fagfolk i media. Stiller dere opp, så kommer dere på!