Takker sine gode stjernekollegaer

Når man først skal være uheldig på glattisen og brekke ankelen, må man kunne si at det er en viss fordel å ha ambulansearbeidere som nærmeste kollegaer. Både der og da, men ikke minst i ukene og månedene etterpå, skriver Romsdals Budstikke (krever innlogging).
For dette er folk som bryr seg. Det er en historie om hjertevarme og omtanke som Tone Skjørsæther (36) ved Nesset Ambulanse formidler gjennom Romsdal Budstikkes julestjerne.

Alle var med på flyttedugnad

– Alle på ambulansestasjonen stilte opp for å hjelpe meg med flytting fra Rød til Eidsvåg. Det var et forferdelig vintervær og såpeglatt i Jordmorbakken, dit jeg skulle flytte. Det gikk helt galt før første flyttelasset var unnagjort. Med gode kollegaer som øyevitner, sier Tone.
Hun gikk rett og slett til «icing» i den bratte og glatte bakken. Tobarnsmora ble liggende med sterke smerter i foten. Men hjelpen var på plass på rekordtid, selv om ambulansen hadde utfordringer. Kollegaene Anders Eide og Kjell Åge Strand måtte ha på kjettinger. Imens ble pasienten og kollegaen stabilisert. Hele teamet var i aksjon. Og det stoppet ikke med at Tone ble kjørt til Molde sykehus.
«Det var den flyttingen. Det var tanken min da jeg forsto at ankelen var brukket. Men da jeg kom tilbake fra sykehuset med foten i gips, i påvente på operasjon, hadde de jammen flyttet alt sammen. Og vasket og ryddet til både meg og eksen. Og de har hjulpet til i hele år, de har hentet og brunget, underholdt barna, vært gode samarbeidspartnere – og hjulpet meg til å komme à jour. For ikke å snakke om jobben de ellers gjør som ambulansearbeidere. De elsker jobben sin alle sammen, jeg også, og jeg er så glad for at vi har hverandre, alle sammen. Tusen takk til min familie nummer to», skriver Tone i sin stjerneklare begrunnelse.

Et rørende budskap

Det er ett og annet øye som blir en anelse fuktig når vi leser opp det Tone har skrevet. Det er torsdag og vi sitter rundt stuebordet i den midlertidige ambulansestasjonen i Bjørnsonfeltet, ikke langt fra Nesset prestegard. Med oss er Wenche Angvik, Eva Solstad Alme og Anders Eide. Wenche og Anders er på vakt. De som ikke er til stede, men som også får sin part av den flotte juleblomsten, er Ola Hoftun, Kjell Åge Strand, Ola Einar Stolsmo, Edith Bjerkeset og Janne Odden.
– Det var fole fint skrevet, Tone! Ååååhh, så koselig! Vi setter utrolig stor pris på denne julestjerna. Og på deg! Dette er bare så kjekt, sier Wenche og Eva.
Anders stemmer i. Dette er stas. Det er «bare» en blomst til et par hundrelapper, men så mye mer. Julestjerna er et symbol på litt av et samhold. Og Tone er på det nærmeste blitt helt bra igjen. Men glemmer aldri 18. januar 2019.
– Alle på jobben var til stede. Her skulle det flyttes! Og så skjer dette … Flere i nabolaget trodde det var en øvelse. Men det var det altså ikke. Jeg har aldri kjent en så forferdelig grusom smerte før. Jeg klarte ikke å kontrollere meg. Da Anders skulle legge på en «spjelk», og smertene dro til noe så voldsomt, var jeg så forbannet at jeg kunne ha drust han, skratter 36-åringen.

Arktiske værforhold

Lattere runger rundt bordet. Kollegaene viser fram bilder, blant annet av Ola Hoftun i aksjon med snøfreseren på Rød samme kvelden, der Tone flyttet fra. Det ble satt i gang en imponerende flytteaksjon i «arktiske forhold».
– Vi måtte jo få alle flyttelassa i hus, selv om vi ble tre mann mindre den kvelden. Her var det bare å «gønne på», sier Wenche Angvik.
– De tok seg egentlig av alt fra a til å i forbindelse med flytteprosessen. Fylte opp skuffer og skap, ordnet i stand barneromma, vasket to hus, hengte opp klær. Jeg har ikke ord. Jeg må også framheve familie og naboer, som har hjulpet meg mye, sier Tone, som ble operert for ankelbruddet ei uke etter uhellet på isen.
– Det er egentlig sånn vi er med hverandre her i Nesset Ambulanse. Det er ikke halvhjertet. Vi hjelper og støtter hverandre, ikke minst når det virkelig står på. Som det gjorde for Tone i januar og utover vinteren og våren, sier kollegene.
Les mer om saken hos Romsdals Budstikke (krever innlogging)