Ambulanse
Lene (41) er redningsmann: – Som bodøjente har jeg vokst opp med at Sea Kingen alltid har vært der
Som liten var målet å bli skuespiller, men arbeidshverdagen til Lene Pedersen tok en helt annen retning. Etter hardt arbeid kom hun gjennom nåløyet og redder nå liv som redningsmann i 330-skvadronen, forteller Avisa Nordland (krever innlogging).
(Lene Pedersen ble intervjuet i Ambulanseforum nr. 6 2010, da var hun redningsmann i 337 skvadronen)
Ved Langstranda i Bodø ligger 330-skvadronen sine lokaler, inne står Sea King-helikopteret beredt for både søk -, rednings- ogambulanseoppdrag. Inne i gangene er det er kontinuerlig et team på vakt i tilfelle noe skulle skje.
Går en alarm skal de slippe alt de holder på med og være i lufta innen 15 minutter – ferdig skiftet og klar med alt av utstyr. Dette er arbeidshverdagen til redningsmann Lene, en hverdag hun elsker og har hatt siden 2007.
– Jeg gikk ikke som liten jente og tenkte at når jeg blir stor så skal jeg fly helikopter. Jeg skulle jo bli skuespiller og flytte for å gå på teaterhøgskole, men vokste de planene av meg kan du si, ler hun.
Lene er født og oppvokst i Bodø, men har bodd flere steder i landet og i USA grunnet studier. Da hun kom tilbake til hjembyen etter studiene var det noe som ikke hadde endret seg.
– Som bodøjente har jeg vokst opp med at Sea Kingen alltid har vært der, og den var der fremdeles da jeg kom hjem. Som liten skjønte man at det foregikk noe viktig hvis den var i lufta, men jeg koblet aldri at «det der kan jeg også gjøre». Det var litt som å se opp til noen uten å sette det i et perspektiv om at man selv kan gjøre det.
At et tilfeldig møte via en venn skulle få Lene til å vurdere en jobb som redningsmann kom også brått, også på henne selv. En kollega ved navn Torgeir var under opplæring til å bli redningsmann i 2001, den samme høsten skulle Lene mønstre på sjarken til faren over lengre tid. Skulle hun få lov til det måtte hun ta et sikkerhetskurs hvor en øvelse med et Sea King-helikopter var involvert.
– Noen uker tidligere hadde jeg håndhilst på Torgeir, og en kamerat fortalte at Torgeir skulle bli redningsmann. Under øvelsen så var det plutselig Torgeir som skulle heise oss opp fra båten og først da tenkte jeg «Kan Torgeir gjøre det, så kan jeg også».
Ikke fordi jeg undervurderte ham, men fordi han framsto som så vanlig, så det pleier jeg å si til han fremdeles. En grunn til at det er få kvinner i enkelte yrker tror jeg kan bunne litt ut i nettopp dette, at man begrenser seg selv. Tanker om at dette blir for avansert eller krever disse kvalifikasjonene kan nok føre til at man dropper å søke på et studie eller en jobb. At vi er vanlige folk absolutt alle sammen er utrolig viktig å tenke på.
Denne hendelsen førte til at Lene tok utdanning som sykepleier før hun søkte på opptak. Av flere titalls søkere var hun en av dem som ble valgt ut. Det hender at hun holder foredrag for blant annet forsvaret eller sykepleierstudenter, selv om det er noe av det skumleste hun kjenner til.
– Å stå foran mange mennesker mens jeg holder foredrag er synes jeg er drit skummelt. Å henge ut av et helikopter i en redningsaksjon er ikke like skummelt. Derfor har jeg troen på at man bør utfordre seg selv, så titt og ofte forsøker jeg å dytte meg selv ut av komfortsonen for å ufarliggjøre det hele. Det jeg forsøker å formidle til de som lurer på hvordan man kan bli redningsmann er at du ikke trenger å være unik for å bli det, men du bør være typen til det. Jeg er ingen superhelt med superkrefter og de fysiske kravene kan du trene deg opp til.
