Ambulanse
Akuttberedskap og sykehus
En fremtidig samling av mjøssykehusene i et hovedsykehus ved mjøsbrua vil frigjøre ressurser til betydelig satsing på prehospitale tjenester, skriver anestesilege Dag Frode Kjernsli i Hamar Arbeiderblad.
Vi får bedre utstyrte ambulanser og nye ambulanselokaliseringer. Ambulansene blir telemedisinsk oppkoblet mot sykehuset, legevakt eller lokalmedisinsk senter. Ambulansearbeiderne vil ta blodprøver som analyseres på stedet, ta EKG og «se» inn i pasienten med ultralyd. Alle undersøkelsene overføres og tolkes ved sykehuset.
En ny luftambulanse ved mjøsbrua vil møte pasienter/ambulanser innen få minutter i tidskritiske situasjoner. Det er 11 minutters flytid fra Mjøsbrua til Østerdalen (Rena). De færreste øyeblikkelig-hjelp situasjonene er imidlertid tidskritiske, og noe lenger transport har minimal betydning. Dette oppveies av et mer komplett sykehus og mye mindre risiko for videretransport.
Etablering av lokalmedisinske sentre (LMS) blir en styrke for distriktene. LMS’ene bør på sikt utvides, og avlaste hovedsykehuset ved å ta seg av enklere observasjoner og behandlinger under telemedisinsk samarbeid.
I et hovedsykehus ved Mjøsbrua vil vi få samlet flere spesialiteter og bedre vaktordninger. Medisinfaget blir stadig mer komplekst, utstyret mer avansert, og behandlingen mer teamorientert. Hovedsykehuset vil få sterkere fagmiljøer for store pasientgrupper innen kirurgi, kreft, alderssykdommer, traumatologi, intensiv, nyfødt, infeksjon, hjerte, «invasiv radiologi» (navigering med tynne slanger inn i kroppen for diagnostikk og behandling). Videre blir det i hovedsykehuset mulighet for et PCI-senter for utblokking av årer ved svært tidskritiske hjerteinfarkt. Et kjempefremskritt.
Akuttmottak: I dag er det de ferskeste legene som regjerer i akuttmottakene. Når den ferskeste legen trenger hjelp i dag, tilkalles vanligvis den nest ferskeste. I et hovedsykehus vil vi derimot få vaktordninger med spesialister i akuttmedisin/mottaksmedisin. Rask start av riktig behandling har stor betydning, men er ingen selvfølge. Fremtidens akuttmottak vil ha observasjonsposter hvor fokus er effektiv diagnostikk og rask behandling, med dedikerte spesialister og eget avansert utstyr som CT og MR. Man vil tidligere få et bedre beslutningsgrunnlag, hvilket kan ha stor betydning for prognosen.
Jeg er ingen sentraliseringsfanatiker og tror ikke at størst er best, eller at ny teknologi løser alle problemer. Vi kan velge å opprettholde dagens sykehusstruktur rundt Mjøsa: 3-4 ikke-komplette sykehus med svært kostbare vaktordninger innenfor et bittelite areal. Det er jo alltid enklest å si «nei» til forandringer. Da trenger man heller aldri å bevise noe. Jeg har imidlertid tro på at politikerne våre vil ende opp med fremtidsrettede løsninger.
Les hele innlegget hos Hamar Arbeiderblad