EMS Sørlandet 2025
Stresstest i mørket ble høydepunktet da sju lag konkurrerte i Kristiansand
Fra psykiatri og bruddskader til kaos i mørket. Deltakerne i EMS Sørlandet fikk både velkjente og uvanlige situasjoner å bryne seg på.
Sju lag fra ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus var i helgen samlet ved Dyreparken i Kristiansand. Vi møter et sprudlende lag fra Kristiansand, når laget Fast AF kommer til en reservebil som er lånt for anledningen. Laget vi skal følge består av Dina Kvellestad, Kaia Bondhus og Ina Kristine Carlsen.
De stiller uten å ha trent spesifikt på casene eller konkurransen.
– Vi vil lære mest mulig, ikke pugge scenarier. Det senker skuldrene og gjør det lettere å prestere, sier de like før de melder seg ledig.
Så legger Dina Kvellestad til med et smil, da hennes sjef også er med i et av lagene:
– Det viktigste er å slå Martin Hauge.
Psykiatri på hotellrommet
Første oppdrag er ikke langt unna, så det blir ikke lang tid å forberede seg. Ambulansen står allerede på parkeringen utenfor hotellet, når de får vite at oppdraget er bare noen titalls meter unna, i et hotellrom.
En mann sitter på senga, tydelig deprimert. Uten overdrivelser, som om det skulle vært ekte, spiller han så godt at situasjonen allerede fra første post føles ekte. Det er mange på rommet, med markør, laget fra ambulansen og dommere. Luften er tett. Teamet holder avstand og prøver seg fram med korte, åpne spørsmål. De forsøker å få på plass vitale målinger, men prioriterer relasjon og trygghet. Hovedspørsmålet her er samtykkekompetanse. Er han orientert for tid, sted, egen person og situasjon? Når han tydelig ikke ønsker hjelp og fremstår samtykkekompetent, blir konklusjonen å respektere ønsket – og dokumentere.
– Er han samtykkekompetent og sier nei, kan vi ikke tvinge, oppsummerer laget.
Addison-krise og lungeødem
Neste melding tar oss til en bobil. Pasienten er dårlig og har symptomer som passer med Addison-krise. Han har også en hund han nekter å forlate. Hvordan løser man transport når dyret ikke kan bli igjen? Laget vurderer løsninger de også bruker i hverdagen. De tar hunden med.
– Vi hadde gjort det samme på jobb. Vi kan ikke bare etterlate dyret, sier Ina Kristina Carlsen.
Deretter møter laget i neste oppdrag en 21-åring som gjennomgikk hjertetransplantasjon året før. Han er tungpustet, klarer ikke hele setninger, og det surkler over lungene. Oksygen gir ingen bedring, og laget treffer godt på oppdraget når de mistenker frastøtning av transplantatet med lungeødem som konsekvens. De går raskt på CPAP, lytter på begge sider for å utelukke ensidig problem og setter tett overvåking.
– Metningen er nede på 75. Når maske ikke hjelper, går vi rett på CPAP. Vi glemte p t med EKG, men ellers ville vi gjort det samme på jobb, oppsummerer de etterpå.
Brudd i skogen
I et skogholt ligger neste pasient med tydelig feilstilling i et bein. Regnet har gjort underlaget sleipt og kaldt. Smertelindring og stabilisering prioriteres, men faren for nedkjøling er like reell som selve skaden. Tepper, isolasjon og skjerming kommer på plass mens de jobber.
– Vi prioriterer å få feilstillingen håndtert og smerter lindret, men vi kunne vært raskere på varmetiltakene, sier Dina Kvellestad etter øvelsen, og legger til:
– Det er himla vondt å ligge i den feilstillingen. Jeg vil alltid prioritere å få smertebehandling først, men hypotermi er noe jeg selv er for dårlig til å tenke på.
Multitraume og teltbrann
Like etter venter et mer sammensatt scenario. En pasient etter alvorlig fall med tegn til trykkpneumothorax, mulig spinalskade og potensiell hodeskade. Her må alt skje i riktig rekkefølge – luftvei, respirasjon og sirkulasjon.
Samtidig som immobilisering og vurdering av traneksamsyre står på blokka. Det er en oppgave som presser både systematikken og samhandlingen i laget.
Neste oppdrag er teltbrann. Her venter tre unge pasienter med brannskader. En av dem tungt påvirket i luftveiene. Ressursene er knappe, og laget må ta ledelsen. Roller må fordeles, pasienter prioriteres, og samtidig koordinere med brann og politi. Innsatsledelse blir like viktig som behandling, og casen tester evnen til å holde oversikt når alt skjer samtidig.
Sykkelulykke og kaos i mørket
Nest siste post er en sykkelulykke med en tiåring som markør, dagens yngste. Laget må kombinere medisinsk vurdering med både barnet og pårørende, og holde tunga rett i munnen på doser og tiltak som avviker fra voksne.
– Det er alltid mer krevende når barnet gråter og roper etter mor. Da må vi roe begge to samtidig, sier Kaia Bondhus etter oppdraget.
I siste oppdrag lukkes døra til et mørklagt rom. En tung basslinje hamrer, nattbrillene dugger og stjeler dybdesynet, og langs veggene står skikkelser i masker. På gulvet ligger tre pasienter med store blødninger. Oppdraget er nådeløst. Stans blødningene, pakk i bobleplast, få på backboard og gjør klar evakuering – alt på fem minutter, med sansene under full forvirring. Støvlene glir i blodig væske, verktøy må finne hendene uten blikkontakt, og kommunikasjon reduseres til korte, ropte stikkord.
– Planen om å fordele oss én til hver pasient var helt avgjørende. Hadde vi alle gått på samme, ville det blitt totalt kaos, sa laget. Å jobbe uten syn og hørsel gir et helt annet stressnivå. Det er ekstremt krevende, men utrolig lærerikt, sier laget når lyset endelig kommer på.
– Dette er noe av det gøyeste vi gjør i løpet av året, og vi lærer enormt mye, oppsummerer Dina Kvellestad, Kaia Bondhus og Ina Kristina Carlsen.
Til topps
Når poengene telles opp, går Fast AF helt til topps i EMS Sørlandet og kvalifiserer seg til EMS Norway 2026, slått av det danske laget som uansett ikke går videre i den norske finalen.
– Vi gleder oss helt vilt mye til EMS Norway. Både det å kunne få møte kollegaer fra resten av Norge, diskutere og øve mer på caser, sier
– Dere kom hit uten å øve. Kommer dere til å øve til det nasjonale mesterskapet?
– Absolutt, vi kjenner i alle fall litt mer på presset nå.
Daglig leder Thomas Renngård for EMS Norway synes casene på konkurransen har holdt et imponerende nivp.
– Dette vil vi bygge videre på, sier Renngård. Han deltok selv på et av lagene, bestående av ledere. Blant dem Martin Hauge som er avdelingssjef for ambulanseavdelingen til Sørlandet Sykehus HF.
– Kostnaden for helseforetaket er liten, mens utbyttet er stort – både faglig, sosialt og for nettverket, sier Martin Hauge, avdelingssjef for ambulanseavdelingen ved Sørlandet sykehus. Hauge deltok også på laget som bestod av ledere, sammen med Tonje Børufsen, som er enhetsleder i Lindesnes.
Danskene var i Kristiansand også for å lære av EMS-mesterskapet.
– Vi vil ta konseptet til Aalborg og etter hvert lage et dansk mesterskap. Målet er et skandinavisk samarbeid, sier Asbjørn Michno, paramedic i Nordjylland og tidligere ambulansearbeider i Norge.
