Nye retningslinjer for prehospital luftveishåndtering

Ambulanseforum nr. 4 2016

Det utelukker at de fleste ambulansearbeidere kan bruke «gullstandarden». Retningslinjene er oppsummert i figur 1 og viser at ulike teknikker krever ulik kompetanse.

– Hva som definerer slik kompetanse beskrives ikke i detalj, men vil ofte være styrt av lokale forhold – ikke nødvendigvis yrkestittel, forteller Marius Rehn som har ledet arbeidsgruppa i Skandinavisk forening for anestesiologi og intensivmedisin.

Alle de skandinaviske landene var representanter i gruppa.

– Målsetningen var å basere de reviderte retningslinjene på forskning. Selv om vitenskapsgrunnlaget fremdeles er svakt for hva som er optimal prehospital luftveishåndtering, begynner det å bygge seg opp et visst volum med studier, sier Rehn.

Faglitteratur ble systematisk gjennomgått, og gruppa benyttet et anerkjent system for å omdanne vitenskap til anbefalinger (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE)).

Gruppa hadde retningslinjene på høring og mottok mange innspill både fra leger, sykepleiere og paramedics.

Det er planlagt en ny revisjon om noen år.

– Vi håper at det innen den tid er kommet enda flere høykvalitetsstudier om emnet. Det er veldig viktig at alle fagfolk bidrar til datainnsamling og god dokumentasjon av dagens praksis, avslutter Rehn. Den forrige versjonen ble publisert i 2008.

Oppsummering av anbefalingene

«Vi anbefaler at alt ambulansepersonell vurderer å:

• Utføre basal luftveishåndtering (inkludert svelgtube og nesekantarell) (god praksis anbefaling).

• Å legge bevisstløse ikke traumatiserte pasienter i sideleie når avansert luftveishåndtering ikke er tilgjengelig (god praksis anbefaling).

• Legge bevisstløse traumepasienter i traumesideleie, samt sørge for spinal stabilisering når avansert luftveishåndtering ikke er tilgjengelig (sterk anbefaling, lav evidenskvalitet).

• Vi anmoder om at middels trent personell benytter supraglottisk eller basal luftveishåndtering på pasienter med hjertestans (svak anbefaling).

• Vi anbefaler at godt trent personell vurderer supraglottisk luftveishåndtering på særskilte indikasjoner eller som nødverktøy når endotrakeal intubasjon feiler (god praksis anbefaling).

• Vi anbefaler at endotrakeal intubasjon kun brukes av godt trent personell (sterk anbefaling, lav evidens).

• Vi anmoder om at videolaryngoskopi brukes ved endotrakeal intubasjon når direkte laryngoskopi er mislykket eller forventes å bli vanskelig (svak anbefaling, lav evidenskvalitet).

• Vi anmoder om at godt trent personell bruker kirurgisk luftvei når pasienten verken kan intuberes eller ventileres (svak anbefaling, lav evidenskvalitet).

Konklusjon

«De nye retningslinjene for prehospital luftveishåndtering inkluderer ulike kombinasjoner av teknikker brukt på en trinnvis måte, utfra pasientens kliniske status og personellets erfaring.»

Artikkelen er fritt tilgjengelig i sin helhet her på Wiley Online Library