Hjerneslagprosjektet eSTROKE tildelt Legeforeningens kvalitetspris
â Det er en stor anerkjennelse av vĂ„rt felles arbeid, sier prosjektleder John Helge Flage ved Nordlandssykehuset og prosjektleder Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Oslo universitetssykehus.
Det var de to prosjektlederne som tok imot Legeforeningens kvalitetspris, som ble delt ut pÄ Legeforeningens landsstyremÞte i Oslo 28. mai.
OpplĂŠringsprogram og app
NÄr det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som mÞter pasienter fÞrst. For Ä stille en slagdiagnose og starte behandling sÄ tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig.eSTROKE bygger pÄ forskningen i den prehospitale hjerneslagstudien ParaNASPP, som var et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. I forskningsprosjektet har ambulansepersonell i Oslo tatt i bruk kompetansekonseptet eSTROKE, med et e-lÊringsprogram og en app som er utviklet av stiftelsen. Med appen kunne ambulansearbeidere gjÞre samme undersÞkelse som slaglegene inne pÄ sykehuset, den som pÄ fagsprÄket kalles NIHSS. De testet dermed langt flere symptomer enn det som gjÞres i FAST-undersÞkelsen (fjes, arm, sprÄk, tale), som er standardundersÞkelsen i ambulansetjenesten i Norge. Og med appen har ambulansepersonellet sendt NIHSS-scoren og en symptombeskrivelse direkte til slaglegens vakttelefon.Resultatene fra studien ble publisert i det verdensledende tidsskriftet Lancet Neurology i 2023. Blant de viktigste funnen er at man fanget opp flere pasienter med milde slagsymptomer, og det ble spart tid inne pÄ sykehus.
Nordlandssykehusets satsing pÄ slagbehandling
Nordlandssykehuset har over Är jobbet systematisk for Ä bedre behandlingen i alle ledd for pasienter med hjerneslag. I 2021 ble slagenheten ved Nevrologisk avdeling utnevnt til «à rets slagenhet» av Norsk hjerneslagregister. I 2022 tok Nordlandssykehuset som fÞrste helseforetak i bruk eSTROKE-konseptet, som et forbedringsprosjekt. I dag er eSTROKE innfÞrt ved alle de 20 ambulansestasjonene i Salten, Lofoten og VesterÄlen, samt 330- skvadronen i BodÞ.Det betyr at nevrologene pÄ sykehuset i stÞrre grad jobber sammen med ambulansearbeiderne, og det fÞrer til raskere og mer helhetlig behandling. Fagfolk fra Helse Nord IKT, Nordlandssykehuset og Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet en teknisk lÞsning der NIHSS-scoren fra ambulansen overfÞres direkte til journalsystemet DIPS inne pÄ sykehuset.
Fra ambulansen rett inn i pasientjournalen
â Det har vĂŠrt et omfattende innovasjonsarbeid. Og det er et stort arbeid Ă„ implementere dette, med ny teknologi og mange ansatte som skal ha opplĂŠring og trygges i nye prosedyrer, sier John Helge Flage.I tillegg til Ă„ vĂŠre prosjektleder for eSTROKE ved Nordlandssykehuset er han kvalitetsleder og intensivsykepleier, og tar selv vakter i ambulansetjenesten.â Senest i helga brukte jeg eSTROKE ute hos en pasient. Jeg sendte NIHSS-scoren til DIPS, slaglegen fikk telefon fra AMK om mulig hjerneslag, og kunne gĂ„ inn i DIPS og se. AMK satte opp en telefonkonferanse med slaglegen og ambulansepersonellet, og legen fikk et best mulig beslutningsgrunnlag. Det er fantastisk Ă„ se at eSTROKE fungerer som planlagt. MĂ„let er at vi skal fange opp flere pasienter med hjerneslag, for Ă„ gi dem raskere behandling â som vi vet har stor betydning for dĂždelighet og funksjonsnivĂ„ etter et slag, sier Flage.
â Takk til alle som har bidratt
Sammen med sentrale fagfolk i prosjektgruppen kom han tirsdag for Ă„ ta imot Legeforeningens kvalitetspris for spesialisthelsetjenesten, som ble delt ut av Legeforeningens president Anne-Karin Rime.â Dette er en stor anerkjennelse av vĂ„rt felles arbeid. Jeg er stolt av alle ansatte som bidrar til forbedret hĂ„ndtering av pasienter med mulig hjerneslag, hver dag og natt, helger og helligdager â ambulansepersonell, leger, sykepleiere og AMK-operatĂžrer. Sammen har vi klart Ă„ endre metode, for Ă„ fĂ„ en bedre undersĂžkelse av slagpasienter. OgsĂ„ vĂ„re ledere i Nordlandssykehuset har stĂžttet dette forbedringsarbeidet. Det har vĂŠrt en enestĂ„ende reise for Ă„ sette forskning ut i praksis pĂ„ relativt kort tid. Det er et prosjekt som gĂ„r pĂ„ tvers av profesjoner og fagfelt: Mellom en ideell aktĂžr og det offentlige, pĂ„ tvers internt i sykehusene og mellom sykehus. Vi har lyktes med Ă„ rive ned siloene vi vanligvis har i helsevesenet. Vi fĂ„r stadig forespĂžrsler fra kommuner om undervisning, og de lurer pĂ„ om dette kan innfĂžres i kommunehelsetjenesten. Vi er spent pĂ„ om Stiftelsen Norsk Luftambulanse videreutvikler eSTROKE-konseptet, sier Flage.
OgsĂ„ overlege og prosjektleder Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse trekker fram alle som pĂ„ ulike mĂ„ter har bidratt i arbeidet.â Dette er et utmerket eksempel pĂ„ offentlig-ideelt samarbeid. Det unike med eSTROKE er hvordan en ideell organisasjon som Stiftelsen Norsk Luftambulanse tĂžr Ă„ satse pĂ„ forskning og utvikling, og bidrar til Ă„ bygge opp et fagmiljĂž og forskning pĂ„ hĂžyt nivĂ„. Uten det ville ikke dette vĂŠrt mulig. Og uten Nordlandssykehuset som fĂžrste helseforetak som tok i bruk eSTROKE ville dette heller ikke vĂŠrt mulig. Nordlandssykehuset har vĂŠrt fremoverlente og innovative, med et fagmiljĂž som lĂžftet prosjektet pĂ„ IT-siden. Hun legger til:â Takk til alle som har bidratt, det er unikt at forskning blir implementert etter sĂ„ kort tid. Takk til Prehospital klinikk og slagavdelingen ved Oslo universitetssykehus, som sammen med stiftelsen har gjennomfĂžrt studien som er forskningsgrunnlaget for eSTROKE. Og takk til forskere og teknologimiljĂžet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som har ledet arbeidet med de tekniske lĂžsningene, sier Ranhoff Hov.NĂ„ er flere helseforetak i Helse Nord og andre steder i Norge i gang med Ă„ ta i bruk eSTROKE med et opplĂŠringsprogram og en spesialutviklet app, og flere helseforetak stĂ„r for tur.