AKTUELT | Tiltakskort
Felles nasjonal utforming skal gjøre tiltakskortene enklere å bruke
Snart tas tiltakskort med ny nasjonal layout i bruk, utviklet gjennom et nasjonalt samarbeid og med farger og symboler for raskere oppslag.
Arbeidet med ny layout for FRAm-tiltakskortene pågår nå som et nasjonalt samarbeid, med representanter fra alle helseregioner. Målet er ikke å endre faglig innhold i retningslinjene, men å gjøre tiltakskortene mer lesbare, mer gjenkjennbare og enklere å bruke i praksis.
Karin Bakkelund har fulgt utviklingen av FRAm fra starten og deltar i arbeidet med ny layout. Vi treffer henne og resten av layout-gruppa under deres femte samling, med mål om å forbedre tiltakskortene som ambulansepersonell bruker gjennom Bliksund.
– Vi ser på lesbarhet nå. Vi ser på farger. Vi ser på symptomer. Og tingen er gjenkjennbarhet.
Hun knytter arbeidet tett til hvordan tiltakskortene faktisk brukes ute i tjenesten, og peker på behovet for rask gjenkjenning i stressede situasjoner.
Bakkelund peker også på at farger og symboler er et bevisst grep for å gjøre tiltakskortene raskere å bruke i pressede situasjoner.
– Hvis du skal vite hvordan du behandler personen, så går du til farge blå. Symboler. Det kan være en sånn bamse for barn.
Hun beskriver dette som en måte å redusere tiden det tar å orientere seg i kortene, og gjøre det enklere å finne riktig informasjon uten å lese seg gjennom hele teksten.
Bakgrunn for endringen
Bakgrunnen for arbeidet med ny layout er tilbakemeldinger fra operativ tjeneste om at eksisterende tiltakskort kan være omfattende og krevende å bruke under tidspress.
Birgitte Larsen i Vestre Viken forteller at initiativet startet lokalt, før det senere ble løftet inn i FRAm-samarbeidet.
– Arbeidet med ny layout startet i Vestre Viken som følge av tilbakemeldinger fra operativ tjeneste om at eksisterende tiltaksbok oppleves som omfattende, lite oversiktlig og vanskelig å bruke under tidspress.
Målet har vært å utvikle tiltakskort som gir raskere oversikt i akutte situasjoner.
– Målet har vært å utvikle tiltakskort som gir operativt personell raske, presise og relevante huskeregler i akutte situasjoner.
Utformingen bygger på designprinsipper fra høyrisikomiljøer som luftfart. Enkel og tydelig layout, prioritering av kritiske tiltak og bruk av farger og symboler kan redusere kognitiv belastning og gjøre det lettere å handle riktig under stress.
Ifølge Larsen viste en intern sammenligning mellom dagens tiltakskort og ny layout kortere tidsbruk og at den nye utformingen ble opplevd som mer effektiv under tidspress.
Arbeidet er nå løftet inn i et nasjonalt samarbeid der alle helseregioner deltar i utviklingen av ny utforming.
Nasjonal arbeidsgruppe
Arbeidet skjer i det deltakerne omtaler som layout-gruppen, sammensatt av representanter fra hver helseregion. Roger Lynghammer fra Helse Vest forklarer hvordan gruppen er bygget opp.
– Gruppa er sammensatt av representanter fra hver helseregion. Så ikke alle helseforetak er representert, men alle representerer på en måte sin helseregion.
For Helse Vest handler deltakelsen også om å få et felles utgangspunkt.
– Vi har ikke gått over til FRAm-tiltakskortene ennå, så dette gir oss et felles utgangspunkt for videre arbeid.
Rune Arild Larsen fra Helse Førde peker på bredden i gruppa som en styrke.
– Her er vi folk med ulik fagbakgrunn. Jobber på ulike steder. Og det mangfoldet syns jeg har gitt betydelig ny innsikt i arbeidet med nye tiltakskort.
Til tider tidkrevende
Diskusjonene i gruppa er ikke friksjonsfrie, men deltakerne beskriver uenighetene som konstruktive.
– Vi kan være ganske uenige, men vi holder oss jo i siviliserte former, sier Lynghammer.
Han understreker at uenighetene sjelden er grunnleggende faglige, men ofte handler om begrepsforståelse og kontekst.
– Uenighetene så langt består vel mer av litt ulik forståelse av begrepene. Når vi får diskutert oss gjennom, ender vi opp med en nokså omforent forståelse.
Arbeidet med hvert enkelt tiltakskort kan være tidkrevende.
– Det kan fort gå en time. Ti minutter til en time, sier flere av deltagerne.
Rune Arild Larsen gir et konkret eksempel fra arbeidet med akutt astma hos voksne.
– Her var det om vi ikke hadde fått med CPAP inn i kortet. Litteraturen spriker litt, og da må vi like litteraturen og bakgrunnen også.
Han beskriver hvordan kortene henger sammen.
– Vi jobber med medisinkort, tekniske kort og behandlingskort. Så ser vi at vi må linke mellom dem. Det blir mye arbeid, fordi det er så mye som griper inn i hverandre.
Forenklet språk i tiltakskortene
Ifølge deltakerne vil endringene oppleves ulikt, avhengig av hva slags tiltakskort man har brukt tidligere.
– For noen vil det bli mindre tekst enn før. For oss i vest har vi hatt ganske lite tekst fra før, men vi får mye mer grunnlagsinformasjon nå, sier Lynghammer.
Han understreker at alle vil merke en endring.
– Alle har en forandring nå inn i den nye layouten uansett.
Gruppa har vært tydelig på at arbeidet ikke er ment å være endelig.
– Tanken er at vi skal finne et minste samsnitt. Et grunnlag å gå ut ifra. Og så utvikler vi det videre når alle har tatt det i bruk.
Rune Arild Larsen mener tidligere prosedyrer ofte har vært skrevet med feil målgruppe.
– En del av prosedyrene som har vært laget før, har nok vært skrevet litt tungt, og litt mye skrevet for leger for leger.
Han sier gruppa jobber aktivt med å forenkle språket.
– Vi ønsker at dette skal være forståelig for de vanlige ambulansefolkene.
Samtidig erkjenner han at noe detaljer kan falle bort.
– Det er sikkert noen superspesialister som vil si at det er enkelte forbeholdelser vi burde tatt med, men som blir på promillenivå.
Mer samlet utad
Margrethe von Tangen fra OUS peker på en annen gevinst ved å samle arbeidet nasjonalt.
– Tidligere har helseforetak sittet hver for seg og gjort henvendelser mot Bliksund som leverandør. Nå har vi gått sammen, og da står man sterkere.
Hun peker også på betydningen av å være ett kontaktpunkt.
– Henvendelser fra for eksempel Norsk Kardiologisk Forening går til FRAm. De går ikke til ett enkelt helseforetak.
Hun mener dette også styrker ambulansepersonellet.
– Det blir en styrke hvis de kan si at dette er forankret i fagforeningen sentralt, i stedet for å få en skyllebøtte lokalt for noe man har gjort i beste mening.
Ikke tidsbesparende – men verdt det
Lars-Jøran Andersson fra UNN er tydelig på at prosessen ikke nødvendigvis sparer tid.
– Jeg tror ikke dette er tidsbesparende. Vi har brukt mye mer tid enn vi ville brukt på våre egne tiltaksbøker.
Likevel mener han arbeidet er verdt innsatsen.
– Vi får tiltakskort som nok er lettere å lese enn før. Og vi får nye tiltakskort vi ikke har hatt tidligere.
Han beskriver prosessen som krevende, men givende.
– Det er en slitsom, men ganske artig prosess.
Kontinuerlig revisjon
Bakkelund understreker at revisjon ikke er noe prosjektet blir ferdig med.
– Revisjon er en kontinuerlig prosess. Det er ikke noe vi blir ferdig med.
Hun peker på fordelen ved felles arbeid.
– Vi slipper å sitte to-tre stykker på hvert helseforetak og gjøre den samme jobben. Nå er jobben gjort ett sted.
Hun sier nye retningslinjer tas inn fortløpende.
– Hvis det slipper en ny retningslinje, da tar vi det med en gang.
Samtidig er hun spent på mottakelsen ute i tjenesten.
– Det jeg er mest spent på nå, er tilbakemeldingene fra ambulansepersonell. Om de skjønner den nye konteksten, og at vi ikke har tatt bort for mye.
Helge Olsen fra Telemark forteller at de allerede har tatt i bruk FRAm.
– Vi ser at nå kan vi få en mer faglig begrunna fagutøvelse, som er lik i alle tjenestene.
Han opplever tiltakskortene som enklere å bruke.
– En tiltaksbok som er begrensa i tekst, og som gjør det enklere å jobbe strukturert ute i tjenesten.
