Slik fungerer en ambulanse

Det er mistanke om hjerteproblem. Martine Henriksen og Bjarne Kjartan Thaule fester med trente hender EKG-elektrodene mens de snakker med pasienten. Et trykk på knappen. I det grafen printes ut i sykebilen, dukker den også opp, med høylydt alarm, på en skjerm på intensivavdelingen ved Gjøvik sykehus, skriver Oppland Arbeiderblad.
Og kort etterpå smarttelefonen til vakthavende anestesilege Olve Skjetne.
Mens bilen ruller, kan de avgjørende beslutninger tas.
Ved hjerteinfarkt er det to valg: Ambulansepersonalet setter injeksjoner for å løse blodpropp i hjertearterien. Eller sykebilen dirigeres til Oslo der de kan utføre såkalt akutt PCI. (mekanisk åpning av hjerteåren ved hjelp av stent).

Slik reddes liv

Ikke et sekund er kastet bort. Slik reduseres skader i vitale organer. Og slik reddes liv.
– Det er ikke sjelden vi opplever at infarktpasienter kvikner til i bilen etter at vi har injisert medikamenter, forteller Håvard Åsengen, regionleder for ambulansetjenesten i Vestoppland.
Han har vært i gamet siden 90-tallet, og forteller om en radikal utvikling. Åsengen minnes tiden da kommunal legevakt først måtte ut og se til pasienten før sykebil ble tilkalt.
– Den gang var vi i ambulansetjenesten i større grad transportører av akutt syke mennesker. I dag har vi en aktiv rolle i diagnostisering og behandling, sier han.
Det er ikke få Åsengen kjenner til som vandrer rundt i dag og er takknemlige for akkurat det. Alternativene til rask behandling i sykebil kan være dramatiske.

Opplæring

Dagens hendelse er iscenesatt for avisen. Ikke unaturlig er det lærling i ambulansefaget, Børre Mørch, som må stille som pasient. Men situasjonen illustrerer en ny hverdag for tjenesten. Utviklingen innen medisinskteknisk utstyr er rivende, og det gjør seg også gjeldende på innsiden av en sykebil.
Det snertne lille EKG-apparatet er bare et eksempel. Åsengen viser og forteller.
– Av utstyr har vi eksempelvis nå en såkalt lanynx-maske som gjør det enklere å holde frie luftveger og samtidig ventilere pasienten. Vi får stadig bedre utstyr for å stabilisere rygg og nakkeskader. Kommunikasjonen mellom AMK-sentralen og sykehuset er også i stadig utvikling, nå får vi for eksempel oppdraget opp på en dataskjerm under utrykning.
I dag sertifiseres ambulansepersonalet til langt mer enn å kjøre fort med blålys. De har fått utvidet ansvar for medisinering. Dette skjer intravenøst, i kommunikasjon med sykehuslegene.
– Vi setter injeksjoner mot kramper, infarkt, smerter, kvalme og diabetesanfall, forteller ambulansearbeider Bjarne Kjartan Thaule.
Utdanningen er styrket og går i retning av bachelorgrad på høgskole, sier Åsengen, som understreker at de kliniske ferdigene er basis for alt de foretar seg, uavhengig av moderne utstyr.
Les mer om saken hos Oppland Arbeiderblad