Medieklipp

Paramedicstudent.

Tilleggs­poeng: Venn eller fiende?

Veien til drømmestudiet kan være lang, og mange bruker årevis på å forbedre karakterene fra videregående.

Publisert Sist oppdatert

Nå ønsker regjeringen å gjennomgå opptakssystemet for høyere utdanning, melder Universitas.

–⁠ Jeg har følt at livet mitt er på vent. Paramedic er det eneste jeg har hatt lyst til, og så får jeg nei hver gang, sier Sicilia Jamne (22).

Bachelorutdanningen i prehospitalt arbeid/paramedic tilbys i Oslo, Bodø, Tromsø, Stavanger og på deltid i Fredrikstad. Jamne har søkt på alle. Hun gikk ut av videregående i 2017.

I år endte hun på venteliste. Sist Jamne sjekket hadde hun rykket femti plasser frem, likevel er det en lang vei igjen til drømmestudiet.

Hun forteller at å få beskjed om at man står på venteliste, i praksis er det samme som å ikke få svar:

–⁠ Jeg satt bare og ventet. Kanskje jeg kommer inn, kanskje jeg kommer inn, forteller Jamne og legger til:

–⁠ Jeg begynte på nettstudiet jeg går nå, en måned etter alle andre på grunn av ventingen, sier hun. Jamne går medisinsk grunnfag for å få to tilleggspoeng for høyere utdanning.

Tidligere denne måneden opplyste regjeringen at de vil gjennomgå dagens opptakssystem for universiteter og høyskoler. –⁠ Vi har fått et lappeteppe av ulike opptakskriterier, ikke minst med alle tilleggspoengene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim da til VG.

Opptakssystemer berører alle som ønsker å begynne på høyere utdanning. Mange forsøker forgjeves å komme inn på drømmestudiet, og ender opp med å ta opp fag eller tilegne seg forskjellige tilleggspoeng mens årene går.

Kostnadene fra å ha tatt opp eksamener og nettstudier resulterer i at Jamne vil ha en samlet studiegjeld på rundt 200.000 kroner.

–⁠ Jeg har masse studiegjeld, men ikke noe å vise for det, sier hun.

Hvis hun kommer inn neste år vil hun være 26 år når hun er ferdig med bachelorutdanningen.

–⁠ Jeg hadde egentlig lyst til å ta videreutdanning, men nå tenker jeg litt at jeg bare vil bli ferdig, sier Jamne.

Hun peker på at en konsekvens av et forskjøvet studieløp kan være at færre velger å studere videre.

En helhetlig gjennomgang

Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) er positiv til at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av opptakssystemet.

–⁠ Det er viktig for oss å være en del av det. Vi har fått tilnærmet tommel opp for at vi skal få være med i prosessen av statsråden, sier Trohjell.

NSO er i utgangspunktet positive til tilleggspoeng som kjønnspoeng og alderspoeng, men Trohjell viser til at organisasjonen er i en prosess om opptakspolitikken, og at de skal ha sentralstyremøte neste uke.

Trohjell sier at det har blitt signalisert at det er opptakssystemet i sin helhet det skal gjøres noe med, og ikke bare tilleggspoengene.

Det er dette vi er positive til, sier han. –⁠ Vi må se på hvordan opptakssystemet skal være et virkemiddel for å nå målet om at alle skal ha lik rett og tilgang til høyere utdanning, avslutter Trohjell.

Les hele saken hos Universitas.

Powered by Labrador CMS