En planlagt krise

Da tenker jeg ikke på at selve pandemien har rammet oss, men heller på hvorfor det får slike dramatiske samfunnsmessige konsekvenser, skriver Erlend Johan Skraastad, overlege St. Olavs hospital i et innlegg i Midtnorsk debatt.

Hvorfor har ikke erfaringer fra lignende situasjoner gjort oss bedre forberedt? Vi sitter med teknologi, kunnskap og viten til å kunne forutsi hvordan slike krisesituasjoner vil utarte seg.

Og vi vet med stor sannsynlighet hva det vil kreve av personell, utstyr og organisering til å håndtere det.

Likevel sitter vi nå med alvorlige meldinger om kritiske mangler på helsepersonell, smittevernutstyr, respiratorer og intensivsenger. Dette er dessverre en planlagt krise.

Kriseberedskap er ofret for å optimalisere daglig planlagt drift. Det å sitte med lager av medisinsk krisemateriell er kostbart i en vanlig driftssituasjon.

Det å ha «kalde senger» i sykehus er en merkostnad, det samme er det å ha ekstra kapasitet av helsepersonell. Derfor kvitter man seg med egne lagre av materiell, og skjærer ned på antall senger og ansatte i pasientbehandlingen.

Våre ledere i helsesektoren er utvalgt, ansatt og verdsatt ut fra deres evne til å holde budsjetter og foreta effektivisering. Det er et konstant fokus på økonomi.

Det å kutte utgifter og å foreta omorganiseringer for å utnytte kapasiteter til det fulle, trumfer alt i den daglige drift. Slik forsvinner den kriseberedskapen vi nå trenger.

Les hele innlegget i Midtnorsk debatt

Erlend Johan Skraastad er overlege ved St. Olavs hospital på anestesiavdelingen og i Redningshelikoptertjenesten. Han er tidligere fagdirektør ved Kongsberg sykehus, og har drevet med krise- og beredskapsplanlegging i mange år. Nå jobber han med en ph.d.-grad innen pasientsikkerhet ved NTNU.