Den menneskelige faktor

Det var ikke bare systemet som sviktet 22. juli. Systemet består av mennesker. Noen tok gale valg. Det må de ta ansvar for, skriver Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG i en kommentar.

Helt vanlige folk gjorde helt uvanlige ting da de forsto at ungdommer ble massakrert på Utøya. I dag mottar de frivillige hjelperne anerkjennelse fra Norges Livredningsselskap.

Kronprinsparet er til stede når båtfolk, campingfolk, AUFere og andre som gjorde en livreddende innsats, hedres for sine redningsdåder.

Frivillige risikerte livet for å redde andre. Samtidig fulgte mange av de profesjonelle hjelperne politiets ordre om å holde seg unna, fordi området ikke var sikret. Ambulanser sto med blålys oppe i veien, mens campingturister og andre frivillige drev førstehjelp i vannkanten.

Ikke trent
Noen få av de profesjonelle hjelperne i ambulansene ga blaffen i ordrer og gikk ned til de skadde ungdommene. Et medisinsk team tok også en båt og dro ut på selve øya lenge før politiet hadde sikret øya. Men de fleste sto igjen på veien, fortvilte og frustrerte, mens de ventet på tillatelse fra politiet til å gå ned.

Det kan innvendes at alle må følge ordre i en så stor og farlig aksjon som denne. Men det avhenger av at de som bestemmer, har oversikt - og tar de rette beslutningene. I de korte timene etter at politiet først fikk beskjed om skyting på Utøya, var det åpenbart mange som tok gale valg. Mens helt vanlige folk gjorde det rette - uten å være trent i krisehåndtering på forhånd.

En av ungdommene levde i tre timer etter at hun ble skutt - men døde før hun fikk hjelp. Vi vet ikke om hun kunne ha vært reddet, dersom flere profesjonelle hadde kommet ut på øya tidligere, eller hun hadde blitt hentet over til landsiden.

Men spørsmålene presser seg på. Hvem har ansvaret for at det ikke skjedde? Hvem tok beslutningene som førte til at mange av de profesjonelle hjelperne holdt seg i bakgrunnen, mens de frivillige reddet liv?

22. juli-kommisjonen må komme til bunns i alt dette. Stadig flere frykter nå at kommisjonen i sin rapport vil være mer opptatt av å beskytte de som tok beslutningene, enn å gi svar til de som ble rammet av terroren. Jeg håper skeptikerne tar feil.

Trengte ikke tillatelse
Hvis ikke kommisjonen gir alle svarene, er det ikke usannsynlig at noen av de pårørende vil gå rettens vei. Gjennom å saksøke staten, kan de få kartlagt hva statens representanter gjorde da terroren rammet Norge. Enten det dreier seg om politimestrene i Oslo og Nordre Buskerud, som har ansvaret for beredskapen i sine politidistrikt. Eller det dreier seg om de som tok beslutninger på stedet, mens Breivik skjøt og drepte AUFere på Utøya.

Det vi kan slå fast, er at de frivillige risikerte mest. Og de reddet flest. De ba ikke om lov. De trengte ingen tillatelse for å dra ut og redde liv.

Les hele kommentaren her