Fagstoff
Derfor må ambulansepersonell være gode på blødningshåndtering
Med massakren i Las Vegas friskt i minnet legger vi ut denne artikkelen fra siste nummer: «Penetrerende traumer dreper raskt. Rask og effektiv undersøkelse og aggressiv blødningskontroll er viktig for å redde liv.»
Forkortet utgave av artikkel i Ambulanseforum nr. 4 2017
Ønsker du å abonnere? Sjekk her.
Ønsker du å abonnere? Sjekk her.
Slik åpner Sigurd Blix, Inger Lund-Kordahl og Jørgen Melaus artikkel i Acta Anaesthesiologica: «Pack. Keep packing and then pack som more. Performance of Norwegian civilian EMTs and Army Medics»
Her beskrives en studie de har gjennomført blant 30 ambulansearbeidere og 30 sanitetssoldater. Målet var å finne ut om ambulansearbeidere er gode nok til å håndtere store blødninger.
Hva fant dere?
– I korte trekk var funnene at ambulansepersonellet som deltok gjennomførte undersøkelsen raskere, om enn litt mindre nøyaktig. Behandlingen av skuddskaden var betydelig dårligere hos ambulansepersonellet, sammenlignet med soldatene, forteller Sigurd Blix.
Artikkelen beskriver at ambulansearbeiderne brukte som median litt over ett minutt for å finne og undersøke skadene, mens sanitetssoldatene brukte nesten fire. Ambulansearbeiderne fant færre skader enn sanitetssoldatene.
Ambulansearbeiderne brukte i underkant av to minutter på pakking, mens sanitetssoldatene brukte nærmere seks minutter. Jo lengre tid, jo bedre pakking.
Hva var fartstiden til de som deltok?
– Ambulansearbeiderne hadde forskjellig fartstid. Noen hadde jobbet i mange år og hadde fungert som fagutviklere og instruktører, andre var relativt ferske etter fagprøven. Alle var fagarbeidere, sier Blix.
Sanitetssoldatene hadde gjennomført et treukers kurs. De fleste hadde hatt dette for rundt seks måneder siden.
Hva var hypotesen på forhånd?
– Vår mistanke var at opplæringen og utdanningen når det kommer til penetrerende traumer hos ambulansearbeidere, er mangelfull. Dette valgte vi å undersøke ved å sammenligne ambulansearbeiderne med en «gullstandard». Hypotesen vår var at ambulansepersonell var for dårlig opplært og trent til å gjennomføre like godt, men som i all forskning søkte vi å være så objektive som mulig.
– Ambulansearbeiderne hadde forskjellig fartstid. Noen hadde jobbet i mange år og hadde fungert som fagutviklere og instruktører, andre var relativt ferske etter fagprøven. Alle var fagarbeidere, sier Blix.
Sanitetssoldatene hadde gjennomført et treukers kurs. De fleste hadde hatt dette for rundt seks måneder siden.
Hva var hypotesen på forhånd?
– Vår mistanke var at opplæringen og utdanningen når det kommer til penetrerende traumer hos ambulansearbeidere, er mangelfull. Dette valgte vi å undersøke ved å sammenligne ambulansearbeiderne med en «gullstandard». Hypotesen vår var at ambulansepersonell var for dårlig opplært og trent til å gjennomføre like godt, men som i all forskning søkte vi å være så objektive som mulig.
Formålet med studien var altså å avdekke om det er et hull i utdanningen vår.
Det er jo mye ambulansepersonell skal kunne. Er det viktig å øve på behandling av penetrerende traumer?
– Det er et stort spekter av sykdommer og skader vi som ambulansepersonell skal kunne beherske. De fleste steder er det fagdager og årlige utsjekker som dekker viktige temaer. Jeg opplever at mye helsepersonell føler seg trygge på HLR/AHLR fordi det er en relativt enkel, praktisk prosedyre som det øves mye på. Undersøkelse og behandling av penetrerende traumer er en enda enklere praktisk prosedyre, og vi ser på sanitetssoldatene hvor lite som skal til for å trene det inn. Noe av kritikken jeg har opplevd mot studien er at «en masseskade vil aldri skje her». Jeg mener at blødningskontroll er såpass enkelt og krever så få timer med trening i året at det bør vi kunne beherske, selv om det heldigvis er sjelden at vi kommer ut for det.
Hvorfor er det viktig å kunne?
– I terrorangrep og masseskadescenarier med penetrerende traumer er det ofte forholdsvis unge ofre med mange gode leveår foran seg, som vi potensielt kan redde. Det er også viktig å huske på at det er akkurat den samme behandlingen vi bruker på enkeltstående knivstikk og skuddskader. Selv om masseskader er sjeldne er knivstikk og skuddskader ikke uvanlig.
I artikkelen gjør forfatterne også et poeng ut av at under trening av pågående livstruende vold (PLIVO-prosedyren), sammen med brannvesenet og politiet som har foregått nasjonalt, så har ikke alt ambulansepersonell fått anledning til å trene på undersøkelse og pakking, kun på evakuering. Man har forutsatt at personellet behersker dette godt nok.
Det er jo mye ambulansepersonell skal kunne. Er det viktig å øve på behandling av penetrerende traumer?
– Det er et stort spekter av sykdommer og skader vi som ambulansepersonell skal kunne beherske. De fleste steder er det fagdager og årlige utsjekker som dekker viktige temaer. Jeg opplever at mye helsepersonell føler seg trygge på HLR/AHLR fordi det er en relativt enkel, praktisk prosedyre som det øves mye på. Undersøkelse og behandling av penetrerende traumer er en enda enklere praktisk prosedyre, og vi ser på sanitetssoldatene hvor lite som skal til for å trene det inn. Noe av kritikken jeg har opplevd mot studien er at «en masseskade vil aldri skje her». Jeg mener at blødningskontroll er såpass enkelt og krever så få timer med trening i året at det bør vi kunne beherske, selv om det heldigvis er sjelden at vi kommer ut for det.
Hvorfor er det viktig å kunne?
– I terrorangrep og masseskadescenarier med penetrerende traumer er det ofte forholdsvis unge ofre med mange gode leveår foran seg, som vi potensielt kan redde. Det er også viktig å huske på at det er akkurat den samme behandlingen vi bruker på enkeltstående knivstikk og skuddskader. Selv om masseskader er sjeldne er knivstikk og skuddskader ikke uvanlig.
I artikkelen gjør forfatterne også et poeng ut av at under trening av pågående livstruende vold (PLIVO-prosedyren), sammen med brannvesenet og politiet som har foregått nasjonalt, så har ikke alt ambulansepersonell fått anledning til å trene på undersøkelse og pakking, kun på evakuering. Man har forutsatt at personellet behersker dette godt nok.
Er dette noe ambulansetjenestene bør ha med i sine øvingsprotokoller?
– Selv har jeg primært kjørt ambulanse i «landlige» strøk, og der er det en del timer på stasjonen man kan bruke til å trene. På de stedene der det er årlige utsjekker på f.eks. MONA/trombolyse, AHLR og CPAP, mener jeg man kan slenge på en utsjekk på blødningskontroll. Det er ikke så ofte man får bruk for det, men når det trengs må det skje raskt. Man har ingen hjelp i å konferere med noen, og det er forventet at vi skal kunne behandle denne typen skader. Jeg kan ikke svare på hvor ofte man burde trene på dette, men enkle prosedyrer kan antakelig holdes ved like gjennom sjeldne treninger. Vi er for eksempel stort sett gode på HLR selv om vi er sjelden ute for det.
Det virket som noen ble litt fornærmet over funnene i studien da vi la ut en sak om dette på Facebook-siden til Ambulanseforum. Hva vil du si til dem?
– Det er viktig å poengtere at målet med studien aldri var å henge ut noen som dårligere enn andre. For å kunne forbedre ambulanseutdanningen må vi vise til en mangel i dagens modell. Vi antok på forhånd at sanitetssoldatene skulle være bedre rustet til dette, fordi dette er de spesifikt utdannet til, men vi ønsker at vi skal komme på samme nivå.
– Selv har jeg primært kjørt ambulanse i «landlige» strøk, og der er det en del timer på stasjonen man kan bruke til å trene. På de stedene der det er årlige utsjekker på f.eks. MONA/trombolyse, AHLR og CPAP, mener jeg man kan slenge på en utsjekk på blødningskontroll. Det er ikke så ofte man får bruk for det, men når det trengs må det skje raskt. Man har ingen hjelp i å konferere med noen, og det er forventet at vi skal kunne behandle denne typen skader. Jeg kan ikke svare på hvor ofte man burde trene på dette, men enkle prosedyrer kan antakelig holdes ved like gjennom sjeldne treninger. Vi er for eksempel stort sett gode på HLR selv om vi er sjelden ute for det.
Det virket som noen ble litt fornærmet over funnene i studien da vi la ut en sak om dette på Facebook-siden til Ambulanseforum. Hva vil du si til dem?
– Det er viktig å poengtere at målet med studien aldri var å henge ut noen som dårligere enn andre. For å kunne forbedre ambulanseutdanningen må vi vise til en mangel i dagens modell. Vi antok på forhånd at sanitetssoldatene skulle være bedre rustet til dette, fordi dette er de spesifikt utdannet til, men vi ønsker at vi skal komme på samme nivå.
Vi vil bruke anledningen til å takke alle som deltok på studien, både ambulansearbeidere og soldater! Det er ubehagelig å bli testet på denne måten, men det er viktig for å bringe faget videre.
Om forfatterne av studien:
Sigurd Wisborg Blix, Jørgen Melau og Inger Lund-Kordahl har bakgrunn fra både sivilt helsevesen og Forsvaret. Blix er ambulansearbeider og i dag medisinstudent i Tromsø, Melau er ambulansearbeider, anestesisykepleier og forsker, og Lund-Kordahl jobber som lege med spesialisering i barn og anestesi.
Sigurd Wisborg Blix, Jørgen Melau og Inger Lund-Kordahl har bakgrunn fra både sivilt helsevesen og Forsvaret. Blix er ambulansearbeider og i dag medisinstudent i Tromsø, Melau er ambulansearbeider, anestesisykepleier og forsker, og Lund-Kordahl jobber som lege med spesialisering i barn og anestesi.
