Ambulanse
Ambulanse og responstid ved utrykning akutt
Journalister som ubegrunnet snakker ned en livsviktig og velfungerende helsetjeneste og sprer frykt i befolkningen er uheldig.
Bakgrunn: Helseleder vil droppe responstids-mål
Klinikk for prehospitale tjenester i Helse Nord-Trøndelag HF ønsker å komme med nyttig faktainformasjon som motvekt mot negative vinklede oppslag i media, og spesielt oppslagene i Trønder-Avisa, skriver Odd Eirik Elden, Klinikkoverlege ved klinikk for prehospitale tjenester i Helse Nord-Trøndelag i et innlegg i Innherred.
1 . Hvordan måles utrykningstid?
Når en kontakter AMK og oppnår kontakt starter tidtakingen.
Derfra skal AMK-operatør avgjøre beste respons fra helsetjenesten, det kan være alt fra intet behov eller hjemmesykepleier, legevakt, akutthjelper (ulik oppbygning i kommunene), ambulanse eller luftambulanse.
Ved akutt behov for livreddende hjelp blir flere enheter alarmert parallelt. Men det er kun ambulansen som måles på responstid, ingen andre tjenester. Når ambulansen kommer frem må ambulansearbeidere registrere fremmestatus for at tidspunktene skal bli rett, noe som ikke alltid blir husket på der og da i en akutt hendelse.
Altså er den såkalte utrykningstiden egentlig ett sammensatt bilde hvor det er flere faktorer som spiller inn. Den sier heller ikke om det virkelig var behov for akutt hjelp, noe som ikke er tilfellet ved mer enn ca. 50 % av våre akuttutrykninger i HNT hvor pasient er vurdert av evt. lege eller ambulansepersonell etter ankomst.
2 . Hva er anbefalt utrykningstid for Levanger og Verdal?
Stortinget sine anbefalinger faller i to kategorier.
1. Grisgrendte strøk, definert av SSB, anbefales 25 minutter utrykningstid ved akutte hendelser.
2. Bynære strøk, definert av SSB, anbefales 12 minutter utrykningstid ved akutte hendelser.
Når 90 % av alle akutte oppdrag besvares innenfor anbefalt tid vurderes anbefalingen som oppnådd.
For HNT er kun Steinkjer og Stjørdal definert som bynære strøk i henhold til SSB med utgangspunkt i antall innbyggere og bosetningstetthet. Altså er ambulansetjenesten til HNT innenfor Helsedirektoratet sine anbefalinger for Levanger og Verdal.
For HNT er kun Steinkjer og Stjørdal definert som bynære strøk i henhold til SSB med utgangspunkt i antall innbyggere og bosetningstetthet. Altså er ambulansetjenesten til HNT innenfor Helsedirektoratet sine anbefalinger for Levanger og Verdal.
3. Hvorfor mener et samlet Midt-Norge RHF at isolerte utrykningstider er et lite hensiktsmessig kvalitetsmål?
De anbefalte responstidene tar ikke høyde for lokal respons fra den kommunale primærhelsetjenesten eller andre som Brann og redningstjenesten.
Kun et mål på responstid fra 113 er ringt til ambulanse er fremme, altså ikke et kvalitetsmål i seg selv.
Utrykningstid er en målemetode, blant flere, i den akuttmedisinske kjeden som sier noe om samfunnets forventninger til hva som er ønsket responstid. Helse Nord-Trøndelag HF og de prehospitale tjenestene ønsker å være innenfor anbefalingene, samtidig som det tilrettelegges for lokale tilpasninger som gir en bedre og mer forutsigbar respons.
Røyrvik er et meget godt eksempel: I 2014 med lokal ambulansestasjon hadde Røyrvik utrykningstid på 54.48 for 90 percentilen, i henhold til våre interne arbeidsdokumenter. I 2017 uten egen ambulansestasjon i kommunen var tallet 55.30, altså 42 sekunder lengre utrykningstid.
I perioden 2015-2018 har kommunen i samarbeid med flere aktører bygd opp en styrket lokal akuttmedisinsk beredskap som alltid er tilgjengelig i kommunene og responderer svært raskt med høy faglighet. Ordfører Hans Oskar Devik i Røyrvik kommune uttaler 19.9.2018 i Trønder-Avisa at Røyrvik-modellen er «en god løsning for oss».
Kun å telle ambulansebiler blir for enkelt i en sammen satt og komplisert helsetjeneste.
Fundamentalt viktig for trygghet og troverdigheten til de prehospitale tjenestene i HNT er grundige og faglige gjennomganger av hver enkelt kommune og område sine styrker og eventuelle svakheter.
Klinikk for prehospitale tjenester gjennomførte egen «Risiko og sårbarhetsvurdering (RoS)» i 2016-2017 og på nytt i 2018. Dette arbeidet pågår kontinuerlig for hele ansvarsområdet til HNT.
Trønder-Avisa oppgir for Leka kommune en 90 percentil på 36,5 minutter for 2017, våre interne arbeidstall viser 22.06 minutter som er innenfor anbefalingene. Dette er en betydelig forskjell, men Leka som kommune er et godt eksempel på hvor vanskelig utrykningstider kan være.
En øy med mindre enn 500 fastboende som har egen ambulansestasjon. Allikevel blir 90 percentilen 22.06 minutter ved akuttutrykning. Overfør dette til resten av HNT sitt ansvarsområde på 23.000 km med 140.000 innbyggere, eller 6,1 person per km, dette er ingen enkel problemstilling.
Kun et mål på responstid fra 113 er ringt til ambulanse er fremme, altså ikke et kvalitetsmål i seg selv.
Utrykningstid er en målemetode, blant flere, i den akuttmedisinske kjeden som sier noe om samfunnets forventninger til hva som er ønsket responstid. Helse Nord-Trøndelag HF og de prehospitale tjenestene ønsker å være innenfor anbefalingene, samtidig som det tilrettelegges for lokale tilpasninger som gir en bedre og mer forutsigbar respons.
Røyrvik er et meget godt eksempel: I 2014 med lokal ambulansestasjon hadde Røyrvik utrykningstid på 54.48 for 90 percentilen, i henhold til våre interne arbeidsdokumenter. I 2017 uten egen ambulansestasjon i kommunen var tallet 55.30, altså 42 sekunder lengre utrykningstid.
I perioden 2015-2018 har kommunen i samarbeid med flere aktører bygd opp en styrket lokal akuttmedisinsk beredskap som alltid er tilgjengelig i kommunene og responderer svært raskt med høy faglighet. Ordfører Hans Oskar Devik i Røyrvik kommune uttaler 19.9.2018 i Trønder-Avisa at Røyrvik-modellen er «en god løsning for oss».
Kun å telle ambulansebiler blir for enkelt i en sammen satt og komplisert helsetjeneste.
Fundamentalt viktig for trygghet og troverdigheten til de prehospitale tjenestene i HNT er grundige og faglige gjennomganger av hver enkelt kommune og område sine styrker og eventuelle svakheter.
Klinikk for prehospitale tjenester gjennomførte egen «Risiko og sårbarhetsvurdering (RoS)» i 2016-2017 og på nytt i 2018. Dette arbeidet pågår kontinuerlig for hele ansvarsområdet til HNT.
Trønder-Avisa oppgir for Leka kommune en 90 percentil på 36,5 minutter for 2017, våre interne arbeidstall viser 22.06 minutter som er innenfor anbefalingene. Dette er en betydelig forskjell, men Leka som kommune er et godt eksempel på hvor vanskelig utrykningstider kan være.
En øy med mindre enn 500 fastboende som har egen ambulansestasjon. Allikevel blir 90 percentilen 22.06 minutter ved akuttutrykning. Overfør dette til resten av HNT sitt ansvarsområde på 23.000 km med 140.000 innbyggere, eller 6,1 person per km, dette er ingen enkel problemstilling.
4 . Bruker Klinikk for prehospitale tjenester HNT utrykningstid i sitt kvalitetsarbeid?
Ja, for til tross for svakhetene beskrevet overfor gir utrykningstider sett i sammenheng med andre målemetoder oss forståelse for hvordan vi bør flåtestyre våre ambulanser og hvor det er hensiktsmessig med ambulanser eller med kompenserende akuttmedisinsk hjelp og tiltak, slik som i Røyrvik kommune.
5 . Med ubegrensede økonomiske midler, vil utrykningstidene bli oppnådd over alt for alle i HNT sitt ansvarsområde?
Nei. Vi kan ut ifra faglige hensyn og antall tilgjengelige ambulansearbeidere ikke etablere ambulanser på hvert et nes eller øy.
Primær og spesialisthelsetjenesten må i lag gi innbyggerne trygge og forutsigbare løsninger alle dager året rundt. Røyrvik kommune har valgt en løsning som gir bedre forutsigbarhet og trygghet for sine innbyggere i samarbeid med blant andre som Helse Nord-Trøndelag HF ved Klinikk for prehospitale tjenester.
Andre grisgrendte strøk både i Norge (Røros) og ute i verden (Canada, Skottland og Australia) har valgt å styrke samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten med «Community Paramedics».
Grovt forenklet er dette erfarne ambulansearbeidere som roterer mellom vanlige ambulansevakter og vakt på en «Akuttbil». Når de jobber på «Akuttbilen» kan de for eksempel jobbe på legekontor, i hjemmesykepleie eller på sykehjem og rykke ut på akuttoppdrag i kommunen.
Utstyret og medikamenter er helt likt i ambulansene og akuttbilene, men akuttbilene kan ikke transportere liggende pasienter. Responstidene fra melding til 113 til akuttbil er fremme vil bli kortere og livreddende behandling/stabilisering av pasienten startes.
Ved behov kommer ambulanse i tillegg for transport inn til sykehus. Resultatet blir raskere responstid, økt trygghet, bedret samfunnssikkerhet og økt beredskap for vanlige ambulanser i HNT. I tillegg utnyttes ressursene bedre til beste for samfunnet og behovet for å kunne gi flere helsetjenester.
