AKTUELT | Ny varslingstjeneste
Nå kan du varsle om farlige rusmidler – ny tjeneste lansert
Hvert år rykker ambulansetjenesten ut til tusenvis av rusrelaterte hendelser der ingen vet hva pasienten har fått i seg. Med den nye tjenesten overdosefare.no kan helsepersonell – og andre – nå varsle om mistenkelig sterke stoffer og uventede reaksjoner, før nye overdoser skjer.
I Oslo gjennomføres rundt 4000 ambulanseutrykninger årlig knyttet til rusrelaterte hendelser. Ofte møter man pasienter der det er uklart hva som faktisk er inntatt. Sterke syntetiske opioider kan være solgt som noe annet, eller samme parti rusmidler kan gi uvanlige eller alvorlige symptomer hos flere personer i løpet av kort tid. Liv og helse kan stå på spill.
Inntil nå har denne typen informasjon i liten grad blitt meldt inn, systematisert og delt med beredskapstjenester eller allmennheten. Med lanseringen av overdosefare.no kan helsepersonell – og andre – nå melde inn mistanke om ekstra farlige stoffer og uventede reaksjoner på rusmidler.
En av fordelene er at brukere kan varsle helt anonymt. Hjelpeapparatet melder inn med egen kontaktinfo. Da kan de som skal vurdere opplysningene, ta kontakt for ytterligere informasjon eller starte et samarbeid. Ingen pasienter skal avsløres i systemet.
Varsler vurderes – tiltak iverksettes
Innkomne varsler vurderes av to overdosekoordinatorer i KORUS i samarbeid med fagpersoner i Helsedirektoratet og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin. De kobler på fagpersonell og lokale overdosekoordinator for å finne mest mulig ut av situasjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin har beredskap også utenfor ordinær kontortid.
Når informasjonen vurderes som relevant og pålitelig, formidles den bearbeidede informasjonen videre gjennom varslingssystemet. Der kan man også ta ut ferdiglagde plakater som kan trykkes og henges opp på relevante steder. Samtidig settes lokale eller nasjonale tiltak i verk for å hindre nye hendelser.
Registrerer man seg med telefonnummer og/eller e-postadresse, vil man umiddelbart motta varsler om nye hendelser. Slik kan både borgere og alle i beredskapstjenesten få tidlig informasjon om farlige rusmidler i omløp. Ingen ambulansearbeiderne trenger lenger å vente til at ledelsen har vurdert hvordan de skal formidle informasjon til de som er ute på jobb døgnet rundt.
Men én forutsetning må være på plass: Det må meldes. Heller én gang for mye enn én gang for lite. Dette ble gjentatt flere ganger under lanseringen i Oslo 14. januar.
Erfaringer fra Irland: Tiden er avgjørende
Under lanseringskonferansen ble erfaringer fra Irland trukket frem. I Dublin opplevde man 59 overdoser i løpet av fire dager. Store ressurser ble raskt mobilisert for å finne årsaken og advare befolkningen. Analyse viste at et sterke nitazener sirkulerte på det illegale markedet. Brukerne lot være å bruke stoffet når informasjonen ble spredt. Slik ble det lokale «utbruddet» stanset.
Det samme kan skje i Norge - i Oslo eller andre deler av landet. Statistikken viser at alle fylker har altfor mange fatale overdoser. Og tallet vokser år for år.
– Vi må dele det vi ser
Bjørn Loe er paramedic, 61 år, og har vært ruskontakt, tverrfaglig samarbeid for brukerrommene i Oslo siden 2007. Han har sett en tydelig endring i hvordan rusavhengige møtes i tjenestene.
– Behandlingen av overdoser er blitt langt mer omsorgsfull enn da jeg begynte på 90-tallet, sier han.
Den gangen var praksisen brutal.
– Vi ga 0,4 mg intravenøst og 0,8 mg intramuskulært nalokson – narkanti, som det het den gang. Folk gikk rett i akutt og svært plagsom abstinens med intens hodepine. Hodepinen skyldtes hypoksi.
Han glemmer aldri en kvinne som skrek til ham etter å ha blitt reddet fra en overdose. Hun innså umiddelbart at hun igjen måtte ut for å selge kroppen sin. Fortvilelsen og utsagnet satte dype spor i ambulansearbeideren.
– Slik behandling er ikke nødvendig for å redde liv.
I dag gis vanligvis kun respirasjonsstøtte og lavere doser intramuskulær nalokson når overdoser inntreffer i Oslo.
–Når pasienten begynner å puste sjøl, så støtter vi med maske/bag-ventilering med oksygen. Da får vi oksygenert opp. Det blir en roligere oppvåkning. Du vekker jo ikke opp en pasient fra operasjon fort og gærent. Du bruker jo tid.
– Meld med en gang
Loe har stor tro på overdosefare.no.
– Ambulansepersonell bør melde det som er mistenkelig og annerledes ved et rustilfelle - så snart pasienten er levert. Og husk - spør ordentlig den aktuelle pasienten eller de som er rundt: Hva skjedde før hendelsen? Hvor fikk de stoffet fra? Hvordan så det ut? Har du eller andre opplevd det samme? Slike ting.
Han mener bedre analysekapasitet av stoffene som benyttes der ute, kan bli en flaskehals.
– Stoffene finner vi ofte i lommer eller andre steder på eller rundt pasienten. Der er vi i en unik situasjon. Hadde vi hatt rask tilgang på analyselaboratorier, kunne de som skal undersøke varselet fått raske og viktige svar.
Han får støtte fra brukerorganisasjonene. Kripos og Tollvesenet har ikke kapasitet til raske analyser i slike situasjoner.
Arild Knutsen i Foreningen for human ruspolitikk mener sykehusene bør rustes opp med rusmiddelanalysemaskiner. I tillegg bør de to private analyselaboratoriene - der hvem som helst kan teste stoffer anonymt og gratis - styrkes. Også utbygging av andre laboratorier utenfor Oslo kan bli aktuelt, mener han.
Les mer om om en av analyselaboratoriene i Oslo (ekstern lenke)
Den irske professoren Eamon Keenan (Clinical Professor in Addiction Studies, Trinity College Dublin) som presenterte erfaringene fra Dublin, underbygger argumentasjonen. Man bør raskest mulig vite mest mulig om stoffet som skaper problemet.
Loe legger også til:
– Nalokson nesespray som brukerne og pårørende selv benytter, redder liv. Alle ambulanser burde ha spray tilgjengelig for utdeling når de har brukt opp det de har. Ny overdose kan skje før de har fått skaffet seg ny nesespray, sier Loe.
Han peker særlig på distriktene.
– Utenfor byene er tilgjengeligheten dårligere. Der bør dette være en fast rutine.
