"Jeg kan ikke være en del av en ledelse der det helsefaglige har måttet trå til side for politikk"

Dette skriver Områdesjef for akutt/kirurgi Svein Arne Monsen ved Helgelandssykehuset i en kronikk i RANA NO.
«Ved vårt valg av yrke har vi tatt parti for livet. Det innebærer personlig initiativ, skaperglede, mot og spontanitet. Andre tar parti for døden. Det innebærer beregnende sluhet, avmålte handlinger og avvisning av ungdommen. Som lege har vi bare en lojalitet, og det er den enkelte pasient som skjebnen har ført til oss. Hvis dere klarer å holde fast på den tanken, kan dere ikke gå vill, selv ikke i det moderne livs moralske tåkelandskap».
Dette sa professor Anton Hauge ved Universitet i Oslo i sin avslutningstale til legestudentene ved Universitetet i Oslo. Hvert år leser Mads Gilbert dette utdraget til medisinstudentene i Tromsø. Da jeg hørte dem på mitt 4. studieår for 20 år siden gjorde det inntrykk. Lojaliteten vår skal ligge hos pasientene. Jeg er nå leder på områdesjefnivå i Helgelandssykehuset på tiende året. Samtidig møter jeg hver eneste uke pasienter som anestesilege. Det kan være pasienter som skal til planlagte inngrep som trenger narkose. Det kan være kritisk syke pasienter på intensiv avdeling. Det kan være som anestesilege i palliativt team der vi møter mennesker med alvorlig sykdom som trenger vår hjelp. Mye av det vi gjør er rutinepreget, men møtet med den enkelte pasient er unikt. Vi er utrolig heldige som får komme i slike posisjoner i menneskers liv. Det er flott å jobbe i helsevesenet.
Å være leder i Helgelandssykehuset har i perioder vært svært krevende. Jeg skjønte allerede som avdelingssjef i 2006 at for mange var det politiske spillet det viktigste. Pasientfokuset var underordnet dette. Skjevfordelingen innad i helseforetaket var himmelropende. Verst var dette for sykehuset i Mosjøen som mistet fødeavdeling og akuttkirurgisk beredskap. Et samlet nasjonalt fagmiljø var, og er, svært kritiske til å splitte de to store hoveddisiplinene i sykehusene: Indremedisin og kirurgi.
Det vil si: Noen har skiftet mening underveis. Da Fred Mürer var ansatt som lege ved Rana sykehus gikk han knallhardt ut i media mot å skille indremedisin og kirurgi ved Rana sykehus. Han brukte nøyaktig den samme argumentasjonen som landets øvrige leger. Men da akuttkirurgisk beredskap ble nedlagt i Mosjøen ble dette arbeidet ledet av ham. Da var det plutselig greit å gjennomføre tiltak som han noen år tidligere hadde stått på barrikadene for å unngå. Professor Torben Wisborg var med og evaluerte endringen i Mosjøen og kom da med følgende utsagn. «Denne endringen hadde vært veldig spennende å gjøre som medisinsk forskning, men ville aldri blitt tillatt av etisk komite».
Effektivitet og god økonomisk drift er hele tiden et viktig tema som sykehusleder. Det skal det være. Da sykehusene i Helse Nord ble sammenlignet kom sykehuset i Sandnessjøen best ut på effektiv drift. Sykefraværet var rekordlavt. Vi fikk besøk fra andre sykehus i landsdelen som lurte på hvordan vi fikk det til. Problemet var bare at sykehuset samtidig gikk med 15 millioner i underskudd. Sykehuset på Mo hadde dobbelt så høyt sykefravær og gikk med et pent overskudd. Da jeg på et lederseminar spurte om hvordan dette kunne henge sammen, hvordan kunne man forklare de gode effektivitetstallene og det store underskuddet, svarte daværende direktør ved Rana Sykehus, Per Martin Knutsen: «I Helgelandssykehuset bruker vi andre tall». På Helgeland levde vi altså i en annen økonomisk virkelighet, der Rana sykehus ble forfordelt. Overskuddene på Rana sykehus ble brukt til vedlikehold. På sykehuset i Sandnessjøen måtte vedlikehold nedprioriteres for å få til forsvarlig medisinsk drift. 10 år senere blir altså forskjellene i status på bygningene brukt som en argumentasjon for framtidig sykehusstruktur. Forskjeller som har vokst frem grunnet en økonomisk skjevfordeling over lang tid.
I Sandnessjøen har vi samtidig klart å ha fokus på å bygge sykehuset faglig robust. Vi rekrutterte kjernepersonell. Vi utviklet helsetilbudet. Vi kunne som ledere leve med det store underskuddet fordi vi visste at dette var politisk styrt. Vi visste vi klarte å gjøre mye godt helsearbeid med betydelig færre ansatte på en mye mere effektiv måte enn sykehuset som gikk med overskudd. Faglig sett var dette svært bra.
Les mer her