Oslo legevakt: 50.000 telefonanrop ubesvart hittil i år

De danske helseregionene har kjøpt to mobile medisinske mottakssentre fra det norske selskapet Nordic Shelter. Kontrakten har en verdi på over 100 millioner danske kroner. Det opplyser Region Hovedstaden i en pressemelding.

Mottakssentrene skal kunne brukes ved større ulykker, katastrofer og militære kriser. Her skal helsepersonell kunne ta imot og triagere et stort antall skadde, gi akuttbehandling og vurdere videre transport til sykehus.

Hvert mottakssenter består av containere som kan foldes ut og kobles sammen ved hjelp av telt. De første enhetene skal kunne settes opp innen 20 minutter etter ankomst, mens et komplett mottakssenter skal kunne stå klart innen 12 timer.

Mottakssentrene skal drives av Region Hovedstadens Akutberedskab og Præhospitalet i Region Midtjylland, men skal kunne transporteres og brukes over hele Danmark.

Leveransene er ventet mot slutten av 2026 og begynnelsen av 2027. Regionene skal nå arbeide med opplæring og trening av personellet som skal bruke utstyret.

Anskaffelsen finansieres gjennom den danske regjeringens beredskapspakke for helsesektoren.

Fra 2020 til 2025 ble 850 barn født under transport til sykehus i Norge. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet (FHI), som P4 har hentet inn.

Antallet har variert mellom 125 og 153 fødsler årlig i perioden. I 2025 ble 136 barn født under transport.

Tallene skiller ikke mellom fødsler i privatbil og ambulanse.

– Dette er fødsler som kan oppleves som veldig dramatiske, sier Helene Normann, spesialrådgiver og jordmor i Helsedirektoratet, til P4.

Hun viser til forskning om hvordan kvinner opplever å føde under transport.

– Kvinner beskriver at de både er redde, men at de også føler mestring og styrke, forteller Normann.

Senest 10. november ble en baby født i en bil på Puddefjordsbroen i Bergen. Ifølge politiet gikk det bra med både mor, barn og far.

Normann understreker betydningen av oppfølging etter slike hendelser.

– Det er viktig at alle som er involvert i slike fødsler blir fulgt opp godt i etterkant, sier hun.

Sykehuset Østfold foreslår å redusere ambulansekapasiteten ved stasjonene i Indre Østfold, Moss og Fredrikstad fra tre til to ambulanser mellom klokken 02 og 10. Forslaget skal gi en årlig besparelse på rundt to millioner kroner, melder NRK.

Samtidig vil sykehuset styrke beredskapen på dag- og kveldstid med en ekstra ressurs i fylket.

– Behovet for ambulanse på natt i Østfold er lavt, med under ett oppdrag per bil per natt. Tanken vår er å dreie beredskapen mot de tidspunktene der behovet er størst, forklarer klinikksjef Asbjørn Sorteberg til NRK.

Forslaget møter motstand fra de ansatte. Hans Erik Ringnes, hovedtillitsvalgt for Delta ved Sykehuset Østfold, frykter at færre ambulanser kan gi lengre responstid dersom flere hendelser oppstår samtidig.

– Å ha to ambulanser igjen i hvert distrikt etter klokka to på natta, mener vi er veldig sårbart, sier Ringnes.

Han stiller også spørsmål ved sykehusets opplysninger om antall oppdrag om natten og etterlyser tallgrunnlaget.

Sykehuset opplyser at forslaget skal risikovurderes i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte før det tas en endelig beslutning. Analysen skal blant annet omfatte antall nattoppdrag, varigheten og hvor ofte oppdrag skjer samtidig.

Det er bred politisk støtte i Danmark til å endre reglene slik at ambulansepersonell, brannfolk og politi ikke lenger skal få prikker i førerkortet ved enkelte mindre trafikkovertredelser under utrykningskjøring.

Det skriver BeredskabsInfo etter at Folketinget har behandlet regjeringens lovforslag for første gang.

Flere partier ønsker imidlertid å gå lenger. Dansk Folkeparti vil som hovedregel hindre at mindre kjørefeil under lovlig utrykning, der det bare oppstår materielle skader, fører til tap av førerretten. Unntaket skal være dersom føreren har handlet forsettlig eller grovt uforsvarlig.

Også Enhedslisten er åpen for ytterligere endringer. Partiet viser blant annet til en paramedisiner som fikk bot og betinget tap av førerretten etter en kollisjon med en lastebil under utrykning til en pasient med hjertestans. Ingen personer ble skadet.

Fagforbundet FOA mener regjeringens forslag ikke går langt nok, mens Danske Regioner påpeker at prikker i førerkortet er relativt sjeldne ved utrykningskjøring. Tap av førerretten kan derimot få direkte konsekvenser for ambulansepersonellets mulighet til å fortsette i jobben.

Regjeringen fastholder foreløpig forslaget om å lempe reglene for prikker i førerkortet, men ikke for bøter og tap av førerretten.

Lovforslaget skal etter planen ferdigbehandles i desember. Dersom det vedtas, skal reglene tre i kraft 1. januar 2027.

Statens havarikommisjon har startet en sikkerhetsundersøkelse etter at en militært ansatt person omkom i en ulykke med en militær ambulanse i Frigård skyte- og øvingsfelt i Stjørdal 29. oktober.

Ulykken skjedde under en øvelse i Forsvaret. En stillestående militær ambulanse kom i bevegelse på et gruslagt område med flere parkerte kjøretøy. Personen kom i klem under ambulansen og omkom.

Ifølge foreløpige opplysninger til Havarikommisjonen håndterte den omkomne mest sannsynlig ambulansen alene da kjøretøyet begynte å bevege seg.

Det var annet personell i nærheten, men ingen øyevitner til selve hendelsen. Førstehjelp ble iverksatt umiddelbart etter ulykken.

Havarikommisjonen skal nå undersøke hendelsesforløpet og årsaksforholdene, og vurdere mulige forbedringer av sikkerheten.

forbundet i Nordland reagerer på forslagene om å kutte rundt 25 millioner kroner i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset. Forbundet frykter konsekvensene for akuttberedskapen og krever grundige risikoanalyser før det tas beslutninger. Det skriver Fagbladet.

Forslagene kan innebære færre døgnbemannede ambulanser og endret drift i Andøy, Saltdal, Steigen, Tverlandet og Meløy. Enkelte ambulansestasjoner er også foreslått nedlagt.

– Hvis dette går igjennom, får befolkningen dårligere tilgang til akutt helsehjelp, sier Bjørn Roger Steen, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet i Nordland.

Forbundet krever blant annet at konsekvensene for responstid, pasientsikkerhet og beredskap dokumenteres, og at ansatte, tillitsvalgte og berørte kommuner involveres.

Klinikksjef Arne Johansen understreker at ingen av de fem aktuelle tiltakene er vedtatt.

– Gjennom risikovurderingene skal vi få bedre kunnskap om hvilke konsekvenser tiltakene kan få, og om det finnes løsninger som kan redusere risikoen, sier han.

Nordlandssykehuset har utvidet prosessen med rundt to måneder etter bekymringer fra kommuner og fagfolk om at arbeidet gikk for raskt.

Johansen avviser samtidig å sette utredningen på vent til den langsiktige planen for de prehospitale tjenestene er ferdig.

– Vi skal planlegge for framtidas tjenester, men vi må også ta ansvar for de utfordringene vi har i dagens drift, sier han.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bekrefter at kontraktsbestemmelser som skal sikre tilgang til norske ambulansefly i krise og krig, først skal utformes etter dialog med deltakerne i den kommende anbudskonkurransen.

Det kommer fram i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Erlend Larsen (H), som har spurt om regjeringen har stilt krav om at fly, materiell og flygere skal være tilgjengelige for Norge ved krise og krig.

Larsen mener det er nødvendig med egne krav i anbudet, også overfor eierne av flyene dersom operatøren leier dem fra andre selskaper.

Vestre viser til at de regionale helseforetakene 8. oktober fikk beskjed om å gjennomføre anskaffelsen som en konkurransepreget dialog. Det innebærer at det endelige konkurransegrunnlaget først utformes etter dialog med tilbyderne.

– Utformingen av kontraktbestemmelser som sikrer beredskapen og tilgang til ambulansefly også i krise og krig, vil derfor skje etter at også deltakerne i konkurransen har gitt sine innspill på hvordan dette kan sikres best mulig, skriver Vestre.

Han opplyser også at departementet skal holdes orientert om prosessen før konkurransegrunnlaget fastsettes, slik at det kan vurdere om kravene til blant annet beredskap er ivaretatt.

Kommunestyrerepresentant Stein-Håkon Eilertsen (Ap) i Andøy mener Nordlandssykehuset bør sette utredningen av mulige kutt i de prehospitale tjenestene på vent til Stortinget har behandlet forslagene fra Helsereformutvalget.

Det skriver han i et debattinnlegg publisert i Vesterålen Online 4. november.

Eilertsen viser til NOU 2026:12 «Én helsetjeneste», som ble lagt fram mandag. Utvalget anbefaler blant annet sterkere samarbeid mellom sykehus og kommuner og bedre bruk av ressursene nær der folk bor.

Han mener det vil være uklokt å gjennomføre omfattende endringer i ambulansetjenesten før den nasjonale helsereformen er avklart.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor Nordland skal gjennomføre omfattende kutt i en av de mest kritiske delene av helsetjenesten før Stortinget har behandlet forslagene og avklart hvilken retning norsk helsepolitikk skal ta, skriver Eilertsen.

Han trekker fram de store avstandene, krevende værforholdene og den spredte bosettingen i Nordland, og understreker betydningen av responstid og lokal beredskap.

Eilertsen mener beslutningene må bygge på faglige vurderinger og forventet behov, og oppfordrer Nordlandssykehuset til å avvente den politiske behandlingen av helsereformen.

Ambulansetjenesten St John på New Zealand utsetter beslutningen om å legge ned tre spesialiserte beredskapsgrupper som bistår politi og brannvesen under krevende operasjoner. Det melder Radio New Zealand (RNZ) på deres nettside.

Gruppene, kjent som Specialist Emergency Response Team (SERT), bistår først og fremst politiet under taktiske operasjoner, blant annet ved væpnede konfrontasjoner. De har også støttet brannvesenet ved hendelser i tunneler, bratte fjellområder og situasjoner med gassfare.

Personell fra gruppene deltok blant annet under terrorangrepene mot moskeene i Christchurch i 2019.

St John hadde opprinnelig besluttet å avvikle ordningen fra 20. desember 2026. Begrunnelsen var manglende øremerket finansiering og behovet for å prioritere kjerneoppgavene. Helsemyndighetene hadde avslått en søknad om finansiering.

Nå opplyser viseadministrerende direktør Dan Ohs at beslutningen er utsatt mens ytterligere forhold avklares. Dette ventes å ta flere uker.

Samtidig har regjeringen kunngjort 258 millioner newzealandske dollar i ekstra finansiering til St John. Pengene skal blant annet bidra til over 220 nye ansatte, inkludert ambulansepersonell, operatører og helsepersonell.

Det er ikke opplyst om den nye finansieringen vil omfatte de spesialiserte beredskapsgruppene.

Norge mangler en nasjonalt forankret beredskapsordning for spesialisert redningsarbeid ved store ulykker og naturkatastrofer, mener Svein Magnus Sønstelid, avsnittsleder i hundetjenesten i Oslo politidistrikt.

Overfor Politiforum tar han opp utfordringene etter en samvirkeøvelse i regi av Norsk Luftambulanse, der politi, brannvesen og helsepersonell trente på krevende redningsoperasjoner.

Fire brannvesen med kompetanse innen USAR (Urban Search and Rescue) var invitert til øvelsen, der nødetatene blant annet trente på søk etter mennesker i sammenraste bygninger.

Sønstelid mener dagens beredskap er for avhengig av lokale budsjetter.

– Det er ikke noe nasjonalt forankret beredskapssystem på dette. Det er litt opp til de fire kommunale brannvesenene og deres lokale budsjetter, sier han.

Han peker også på at spesialiserte helseressurser er etablert gjennom lokale initiativer.

– Beredskapsenheten til Ullevål universitetssykehus er heller ikke en nasjonal enhet. Det er noe sykehuset har bestemt seg for å ha, fordi de ser verdien av det, sier Sønstelid.

Han trekker fram redningsaksjonen etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, der samhandlingen mellom spesialiserte ressurser fra politi, brannvesen og helsevesen ble trukket fram som en suksessfaktor.

Ifølge Sønstelid har deler av beredskapen senere fått utfordringer med finansieringen. Han forteller at en beredskapsressurs i Oslo ikke fikk midler til å videreføre arbeidet.

– De fikk beskjed om at det ikke var penger til å videreføre det. Så har hele konseptet ligget litt brakk, sier han.

June Emilie Åsenden (48) hadde autorisasjon både som sykepleier og paramedisiner. Likevel måtte hun gi fra seg sykepleierautorisasjonen dersom hun skulle få samme særaldersgrense som kollegene i ambulansetjenesten. Nå har hun sluttet i ambulansen. Det skriver Sykepleien.

Åsenden jobbet i flere år ved ambulansestasjonen på Dombås. Hun ble utdannet sykepleier i 2007, tok fagbrev i ambulansefag i 2014 og fikk senere autorisasjon som paramedisiner.

Ambulansearbeidere og paramedisinere har særaldersgrense på 60 år, mens sykepleiere har 65 år.

Sykehuset Innlandet bekrefter at ansatte med begge autorisasjonene må gi fra seg sykepleierautorisasjonen for å bli omfattet av 60-årsgrensen.

– Lov om pensjon for sykepleiere trumfer tariffavtaler, opplyser HR-avdelingen ved sykehuset.

Åsenden ønsket ikke å gi fra seg autorisasjonen.

– Det er urettferdig at sykepleiere som gjør samme jobb som paramedisinere, ikke skal få samme pensjonsmulighet som kolleger som er utdannet paramedisinere eller ambulansearbeidere, sier hun.

Hun reagerer også på arbeidstidsordningen, der en døgnvakt på 24 timer kunne gi betaling for bare 16,54 timer dersom det ikke var nattkjøring.

I august sluttet hun i ambulansetjenesten og begynte på sykehjem.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund mener pensjonsreglene er urimelige. Hun opplyser at problemstillingen nå er løftet inn i forbundet for avklaring.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Nordkjosbotn i Troms forteller om gjentatte helseplager som de knytter til inneklimaet på arbeidsplassen. Nå har verneombudet meldt forholdene til Arbeidstilsynet, skriver Fagbladet.

Ambulansepersonellet forteller om hodepine, tett nese, sår hals, utslett og neseblod. Plagene oppstår når de oppholder seg på stasjonen, og avtar vanligvis etter at vakten er over.

– Det er ikke normalt å bli syk hver gang man er på jobb, sier ambulanselærling Synnøve Aronsen.

Ifølge verneombud Hanne Sofie Vangen har ansatte meldt avvik over lang tid. Det gjelder blant annet dårlig ventilasjon, luktproblemer, lave temperaturer og manglende skille mellom rene og urene soner.

I august sendte verneombudet en rapport til Arbeidstilsynet. Der står det blant annet at ventilasjonsanlegget ikke har vært kontrollert eller rengjort siden bygget ble oppført i 2006.

Det er foreløpig ikke dokumentert hva som forårsaker helseplagene.

Balsfjord kommune eier bygget, mens Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) leier lokalene.

UNN opplyser at kommunen har ansvar for drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegget etter leieavtalen. Kommunen har nå bestilt rensing av anlegget, som ifølge UNN skal gjennomføres i løpet av de neste to ukene.

Planene om en ny ambulansestasjon har tidligere stoppet opp. UNN skal lyse ut prosjektet på nytt, mens kommunen utreder en alternativ tomt.

AMK ved Helgelandssykehuset har meldt avvik til Rana kommune fordi pasienter kontakter nødnummeret 113 når de ikke får svar fra hjemmesykepleien.

Det skriver Rana Blad, som har fått innsyn i avviksmeldingen fra 10. oktober.

– Manglende tilgjengelighet hos hjemmesykepleien er et gjentakende problem for AMK, skriver enhetsleder Marita Synnøve Nygård ved Helgelandssykehuset til Rana Blad.

Bakgrunnen er blant annet en pasient som forsøkte å kontakte hjemmesykepleien uten å få svar, og derfor ringte 113.

Nygård mener slike henvendelser skaper unødvendig belastning på AMK og binder kapasitet på nødlinjen.

Rana kommune viser på sin side til at hjemmetjenesten ikke er en del av akuttkjeden.

– Vi er ikke rigget for plutselig å gjøre om på planlagte oppdrag, sier fagsjef Julia Gruben.

Hun opplyser at hjemmetjenesten stort sett er tilgjengelig på telefon døgnet rundt, men har begrenset telefontid i enkelte perioder. Begrunnelsen er blant annet at avbrytelser kan øke risikoen for feil under helsehjelp og medisinhåndtering.

Gruben understreker at legevakten er kommunens kontaktpunkt overfor AMK i akuttsituasjoner.

Kommunen ber nå Helgelandssykehuset dokumentere omfanget av problemet, blant annet med datoer og klokkeslett, og åpner for et møte om saken.

Stortingsrepresentant Seher Aydar (R) ber helse- og omsorgsministeren svare på om det er riktig å redusere ambulansetilbudet i Møre og Romsdal.

I et skriftlig spørsmål til statsråden viser Aydar til vedtakene om endringer i ambulansetjenesten på Harøy, Midsund, Geiranger og i Ulstein. Hun mener kuttene vil få store konsekvenser i et fylke med lange avstander og krevende værforhold.

Aydar trekker også fram brannvesenets rolle i akuttberedskapen.

– Brannvesenet er dyktige folk, men de kan ikke erstatte ambulansen. Det handler både om medisinsk utstyr, og riktig kompetanse for riktig behov, skriver hun.

På Harøy og Midsund er det vedtatt å erstatte døgnambulansene med enmannsbemannede utrykningsbiler som ikke kan transportere pasienter. En tilsvarende løsning er vedtatt i Geiranger utenom sommersesongen, mens driftstiden for ambulanse nummer to i Ulstein skal reduseres.

Spørsmålet ble sendt til helse- og omsorgsministeren 30. oktober og er foreløpig ikke besvart.

Finnmarkssykehuset har mottatt et stort antall varsler etter at helseforetaket opprettet en ekstern varslingskanal. Tre av fire varsler er sendt anonymt. Det melder NRK.

Varslene gjelder blant annet seksuell trakassering, arbeidsmiljø, ledelse, arbeidstid, taushetsplikt og pasientsikkerhet. Flere ansatte har varslet om de samme forholdene.

Den eksterne varslingskanalen ble opprettet etter at NRK avdekket 26 varsler om blant annet sexpress, nedsettende kvinnesyn, trusler og brudd på hviletidsbestemmelser i ambulansetjenesten i Finnmark. Flere av sakene var rettet mot ledere og involverte lærlinger. Omfanget av de nye varslene ble lagt fram under et styremøte onsdag.

Ifølge styredokumentene har to saker blitt henlagt fordi varslerne ønsket å være anonyme.

Etter NRKs tidligere avsløringer engasjerte Finnmarkssykehuset Deloitte til å gjennomgå håndteringen av sju varslingssaker. Gjennomgangen avdekket alvorlige svakheter ved helseforetakets varslingsrutiner. Deloitte undersøkte imidlertid ikke innholdet i selve varslene.

Tidligere varslere har uttrykt misnøye med dette og etterlyser fortsatt en ekstern gransking av forholdene de har varslet om.

Finnmarkssykehuset opplyser at det er satt i gang flere tiltak for å forbedre varslingsrutinene og arbeidsmiljøet.

15 ansatte ved ambulansestasjonen i Saltdal retter kraftig kritikk mot mulige kutt i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. De mener redusert beredskap kan føre til økt belastning på ansatte og lengre ventetid for pasientene. Det kommer fram i et debattinnlegg i Avisa Nordland.

Innlegget er et svar på et tidligere innlegg fra klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk, der han blant annet viste til bemanningsutfordringer, omfattende overtidsbruk og et budsjettavvik på rundt 55 millioner kroner i 2025.

De ansatte stiller spørsmål ved om løsningen på bemanningsproblemene kan være å redusere antallet operative ambulanser.

De advarer mot å vurdere beredskapen ut fra oppdragsmengden alene, og understreker at ledig kapasitet er nødvendig for å håndtere samtidige hendelser, lange transporter og krevende værforhold.

De utfordrer også argumentet om at AMK kan disponere ambulansene på tvers av stasjonsområder.

– AMK kan disponere ressursene. Men AMK kan ikke disponere ressurser som ikke finnes, skriver de.

De ansatte mener videre at det store budsjettavviket kan skyldes at tjenesten over tid har vært underbudsjettert, snarere enn at den har for mange ressurser.

Nordlandssykehuset arbeider med en langsiktig plan for de prehospitale tjenestene fram mot 2040. De ansatte mener framtidens beredskap må dimensjoneres etter forventet behov, ikke bare historiske oppdragstall.

En ny sørkoreansk studie viser at pasienter med hjertestans utenfor sykehus kan ha nytte av hjerte-lunge-redning med ECMO (ECPR), selv når behandlingen starter senere enn den ofte benyttede grensen på 60 minutter.

Studien er publisert i European Heart Journal – Acute Cardiovascular Care.

Forskerne analyserte data fra 58.668 pasienter med vedvarende hjertestans i perioden 2016–2023. Av disse fikk 909 ECPR, der en ECMO-maskin midlertidig overtar funksjonen til hjerte og lunger.

Blant pasientene som fortsatt fikk hjerte-lunge-redning 15 minutter etter ankomst akuttmottaket, var den justerte 30-dagersoverlevelsen 31 prosent ved ECPR, mot 16 prosent ved fortsatt konvensjonell HLR.

Ved 60 minutter var overlevelsen henholdsvis 10,9 og 3,2 prosent.

Forskerne fant også en sammenheng mellom ECPR og bedre nevrologiske resultater.

Effekten var størst ved tidlig oppstart, men den positive sammenhengen var fortsatt statistisk signifikant ved oppstart inntil 120 minutter etter ankomst sykehuset.

Forskerne mener derfor at en tidsgrense på 60 minutter kan være for restriktiv for enkelte pasienter.

Studien er observasjonsbasert og kan ikke fastslå at ECPR alene forklarer forskjellene i overlevelse.

Det amerikanske forsvarsdepartementet investerer rundt 41 millioner dollar i utviklingen av et ketaminpreparat som kan gis uten sprøyte. Målet er raskere smertelindring til sårede soldater. Det skriver ABC Nyheter, som viser til Defense News.

Legemiddelet, som har fått navnet Wafermine, utvikles av det Singapore-baserte selskapet iX Biopharma.

I stedet for å injisere ketamin legges en tynn legemiddelskive under tungen. Der løses den opp, og virkestoffet tas opp gjennom slimhinnen og over i blodet.

En studie fra 2023 viste at det amerikanske militæret i økende grad har brukt ketamin framfor opioider til smertelindring ved krigsskader.

Den nye administrasjonsformen skal gjøre det enklere å gi behandling under krevende forhold, blant annet når tilgang til helsepersonell og medisinsk utstyr er begrenset.

Det er foreløpig ikke avklart hvem som skal kunne administrere legemiddelet.

Pentagon ønsker å kunne ta preparatet i bruk før det har fått ordinær godkjenning fra det amerikanske legemiddeltilsynet FDA.

Amerikanske myndigheter har åpnet for nødgodkjenning av legemidler som skal dekke særskilte militære behov.

Ifølge Politico har utviklingsavtalen også møtt kritikk. Blant annet ble kontrakten inngått uten ordinær anbudskonkurranse.

På bare noen dager har nær 5.000 personer signert et opprop mot kuttene i ambulansetjenesten i Møre og Romsdal. Nå krever pasientorganisasjonen LHL at helseforetaket revurderer planene. Det skriver Tidens Krav.

Helse Møre og Romsdal skal spare 20 millioner kroner i de prehospitale tjenestene i 2026. Det tilsvarer kostnadene ved omtrent to døgnambulanser.

Det er allerede vedtatt å erstatte døgnambulansene på Harøy og Midsund med enmannsbemannede utrykningsbiler som ikke kan transportere pasienter. I Geiranger er en tilsvarende ordning vedtatt utenom sommersesongen, melder avisen.

I Ulstein skal driftstiden på ambulanse nummer to halveres fra 24 til 12 timer i døgnet.

– Det er forskjell på å få helsepersonell raskt frem til pasienten og å få pasienten raskt frem til sykehuset, sier Rolf Kåre Sæther, fylkesleder i LHL Møre og Romsdal.

Han frykter at endringene vil føre til lengre ventetid på ambulansetransport og svekket beredskap ved samtidige hendelser.

En arbeidsgruppe vurderer hvordan innsparingene skal gjennomføres. Rapporten skal etter planen sendes til kommunene for innspill før ytterligere beslutninger tas.

LHL vil overlevere underskriftene til ledelsen i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge, skriver Tidens Krav.