Innenriks

Stor underrapportering av skader i Norge

Publisert Sist oppdatert

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Skadeepidemiologien har ligget nede, og lite er publisert på nasjonalt nivå siden 2003 fordi vi ikke har gode data, sier professor som mener underrapporteringen av skader ved sykehus og legevakt er på minst 40 prosent, skriver Dagens Medisin.
Hvor mange skader behandles årlig i spesialisthelsetjenesten i Norge? Det spørsmålet har kirurg og professor Børge Ytterstad forsøkt å svare på.
På kirurgisk høstmøte i oktober presenterte han en studie med tall fra blant annet sykehuset i Harstad.
Ytterstad, som er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet, mener studien viser en stor underrapportering av skader som behandles på norske sykehus eller legevakter.
Dårlig egnet for forebygging
Ytterstad mener ICD-10-kodene er dårlig egnet for forebygging.
– For eksempel er det tre koder for lårhalsbrudd. Vi får vite hvor på lårhalsen bruddet er, men ingen ting om hvor og hvordan skaden skjedde. ICD-kodene er egnet for kirurger som skal behandle, men ikke som grunnlag for å kunne forebygge skader.
Ytterstad har god erfaring med at skadedata kan brukes til forebygging. Dataene fra Harstad lå til grunn for tiltak som førte til mer enn en halvering av brannskadene hos barn.
Underkommuniserer sykehus-byrden
Professoren påpeker også et annet problem:
– FMDS-data publisert av Helsedirektoratet er lite representative for Norge. Når vi ser på de nasjonale skadetallene som meldes inn, utgjør skader behandlet på Oslo universitetssykehus omtrent halvparten av alle dataene. Legger vi til grunn at det allerede er en stor underrapportering, betyr det at skader som behandles på sykehusene i resten av Norge i svært liten grad blir synliggjort, sier Ytterstad og legger til:
– Dette er et problem fordi arbeidsbyrden knyttet til skadebehandling ved sykehusene underkommuniseres. Det er planlagt nedlegging av akuttkirurgien på mange norske lokalsykehus. Dette bør revurderes i lys av underrapporteringen.
Les hele saken hos Dagens Medisin

Powered by Labrador CMS