Er Anders ok? Elin Nakstad har ikke fått med seg nyheten og sjekker umiddelbart nettet etter den urovekkende tekstmeldingen, skriver Romsdal Budstikke i et intervju med Elin.

Der ser hun bildet av luftambulansens helikopter som ligger totalt sammenklemt i en snødekt grøft.

Bakgrunn: Legehelikopter havarert

Les også: Falsk trygghet og Mistet broren i helikopterulykke

Mer om saken: Legehelikopterulykken i januar er ferdig etterforsket av politiet

Sekunder senere blir fastlegen på Lillestrøm legesenter grepet av en marerittaktig tilstand.

For hun vet det var femti prosent sjanse for at mannen hennes, anestesilege Anders Nakstad, var om bord i det havarerte redningshelikopteret. Først kontakter hun familien, så luftambulansen som allerede er på vei for å møte henne, skulle det vise seg senere. Men de vil ikke si noe om Skjetten-mannens tilstand over telefon. Ikke før Elins oppringning nummer to, og de har forsikret seg om at hun ikke er alene.

– Vi hadde masse planer

Hjemme venter en gråtkvalt familie denne januardagen. Broren, sønnen, svigersønnen, ektemannen og tobarnsfaren har omkommet sammen helikopterpiloten, mens redningsmannen slapp unna med skader, etter at Stiftelsen Norsk luftambulanses helikopter styrtet på vei til en redningsaksjon ved Sollihøgda. Elin må overbringe budskapet til sønnene. Elias (6) og Erik (9). Pappa er død.

For Elias og Erik var pappa den store helten. Legen og seilflypiloten som tok dem med på gjeve turer i fly, helikoptre og ambulanser.

– Han var flink til det meste og suveren innen akuttmedisin, sier Elin.

– Men først og fremst engasjert, snill, diplomatisk og en fantastisk pappa, venn og partner.

Kun få timer før ulykken snakket de sammen på telefon, minnes Elin. Ikke bare utveksling av stafettpinnen, men en fin og dyp samtale etter at Anders hadde reddet to liv under en fødselskomplikasjon.

– Det var det siste han gjorde før han var på vei til å redde et annet, sier hun, og øynene blir blanke og stemmen sår før hun henter seg inn igjen med barna ved sin side.

I sofakroken hjemme på Grefsen forteller hun om sorgen, savnet og hvordan de etter beste evne har forsøkt å takle det store tomrommet. Hvorfor kunne ingen redde pappa? lurer guttene ofte på. Elin trøster seg med at det skjedde fort. De styrtet på tre sekunder, og redningsmannen har senere fortalt at Anders ikke sa et ord.

– Jeg var redd for at han hadde skreket eller hatt vondt. Men det var nok så mye adrenalin at han verken rakk å tenke eller føle skrekk.

Anestesilegen Anders Nakstad, tilknyttet luftambulansen, men ansatt ved Oslo universitetssykehus, var også forsker, fagbokforfatter og ansvarlig for den tjukke evalueringsblekka av helsevesenets innsats etter 22. juli. Nå var også doktorgraden i boks, og 2015 skulle bli året hvor de fikk mer tid til hverandre.

Les hele intervjuet i Romsdal Budstikke