Mads Gilbert, overlege ved UNN og og Johan Ræder, overlege ved OUS har stått som motdebattanter i debatten om akuttkirurgien bør sentraliseres eller ikke. Her er Johan Ræders argumenter for sentralisering. 

Fra Ambulanseforum nr. 5 2015
Les også: Mads Gilbert appell for å fortsatt beholde akuttkirurgifunksjonen i Lofoten
I et innlegg på Better Trama Care kalt «Lokalsykehusenes plass i traumekjeden», redegjorde Ræder for sitt syn. Han åpnet med å si at han ikke tror at Gilbert og han er så faglig uenige, men heller uenige om hvordan dette skal organiseres.
Mer: Nærmere 4000 protesterte mot å fjerne akuttkirurgi i Lofoten og Folkeopprør mot nedleggelse av akuttkirurgien i Volda
Bakgrunn: Ti sykehus kan miste akuttfunksjonen
Ræder mente at det som foregår er tre debatter i én:
– 1) Hvordan bevare lokalsamfunn? Hva skal til for styrke lokalsamfunnet? Sykehuset er den viktigste arbeidsplassen. 2) Hvordan sikre et godt akuttmedisinsk tilbud til de som blir hardt skadd i distriktet? 3) Er det mulig å opprettholde et tilstrekkelig og troverdig tilbud av akutt kirurgi på mindre sykehus? Hva skal det kirurgiske tilbudet være?
For 50 år siden kunne kirurgen gjøre alt. I dag er det større spesialisering. Nå er det et stort multiutdannet team som håndterer de hardest skadde, og som gir et helsemessig faglig tilbud på de store skadene, sa Ræder.
Hvordan få trent?
– Hva er akuttkirurgi i dag? Og hva slags kirurger skal rekrutteres til små sykehus og håndtere dette her? Hva slags trening skal disse ha for å bli gode i akutt kirurgi?
Ræder listet opp aktuelle akuttkirurgiske inngrep som kraniotomi, torakotomi, laparotomi, karkirurgi, ekstern fiksasjon, akutt abdomen og kirurgi ved hematemese, og at det etter hvert vil være en sjeldenhet å ha en kirurg som for eksempel kan gjøre både torakotomi og laparatomi.
– Det er stor forskjell på å ha akutt kirurgi med et akutt kirurgisk team, og å ha folk som behersker akutte kirurgiske ferdigheter.
Les også: Ambulansearbeider ut mot sjukehusplanen til Høie
Dette siste mente Ræder at dyktige luftambulanseleger behersker og også kirurger på småsykehus, men han mente det ikke trenger å ligge en akuttkirurgisk avdeling og beredskap der for å håndtere disse tingene.
– Traumekartet, en spørreundersøkelse til personellet selv, viste at halvparten mener at de ikke får nok trening eller har nok kompetanse til å håndtere traumer. Da snakker man ikke om kirurgisk håndtering, men ren førstehjelpshåndtering. Så vi har allerede en jobb å gjøre der.
Svært få akuttkirurgiske inngrep på lokalsykehus
Spørsmålet var ifølge Ræder ikke om man skal stoppe å trene lokalt, men om man skal ha en full kirurgisk avdeling. I de senere årene har dødeligheten ved alvorlige skader blitt halvert på Ullevål.
– Mortaliteten på Ullevål er nede i 3-4 prosent om man tar vekk hode og nakkeskader. Listen ligger veldig høyt når det gjelder overlevelse ved alvorlige skader. Skal man nå disse tallene må man tilby det beste.
Ifølge traumeregisteret har Ullevål mottatt 12.000 pasienter de siste fem årene fra et område som omfatter cirka halvparten av Norges befolkning. 1687 av disse var traumepasienter fra andre sykehus, med et snitt på at det hadde gått fire timer til de kom til Ullevål.
– Ser vi på hva de lokale sykehusene hadde gjort med disse pasientene i vårt nedslagsområde som er cirka halve befolkningen, så var det bare 48 av de 1687 pasientene som hadde fått utført kirurgiske inngrep disse fem årene.
Ved å kikke nærmere på tallene, så Ræder at et stort sykehus som Kristiansand, hadde ett slikt inngrep i året. Ringerike ett på fem år. Hamar og Elverum ett i året.
– Det er altså svært sjeldent at man faktisk gjør kirurgi på pasienter som er så alvorlig skadd at de må videre. Så spørsmålet er, kunne disse like godt vært sendt direkte? Er det riktig ressursbruk å ha store team for dette hvis disse teamene ikke har mange andre nødvendige oppgaver?
Trenger ikke bety nedleggelse
Ræder mente at man må ta debatten om hva man bruker ressurser til, men uttrykte forståelse for at det er krevende, og at vi skal ha et godt tilbud om avansert førstehjelp i distriktene. Ræder nevnte at det blir sagt at helikopter i legeambulansetjenesten er så lite til å stole på at man er nødt til å ha et tilbud som også er der når helikoptre ikke flyr.
– Et potensial som ikke er utnyttet er at det er ganske mange flyplasser i Norge hvor man kan operere fly. Da har vi et potensial til å tenke fly, å fly ekspertise inn og hente pasienter ut de veldig få gangene det haster og er aktuelt.
Ræder spurte også om sykehus blir borte om man tar vekk det akutte.
– Dør sykehuset? Nei, Røros sykehus driver som et femdagers sykehus, full drift, hvor man hver mandag får opp kirurger og anestesileger fra Trondheim. Elektive pasienter kommer fra hele regionen for dagkirurgiinngrep. Man har full drift og sysselsetting, men man driver ikke akuttkirurgi. Får du akutt appendisitt skal du til Trondheim.
Ræder nevnte også at i Kirkenes hadde flyplassen vært stengt et døgn det siste året.
– Vi skal ikke legge ned alle lokalsykehus, men vi skal ha en debatt om hvilke steder de skal være og hva de skal drive med.
Ræder ba publikum på Better Trauma Care tenke over hva risiko er, og hvor høyt listen ligger. Han brukte et eksempel der en ble skutt gjennom hjertet i Oslo. Det skjedde på hjørnet av Sognsveien og Kirkeveien. Han kom inn og hadde to hull i hjertet. Han ble skrevet ut dagen etter, uten varige mén.
– Ti minutter etter det skuddet hadde han en thoraxkirurgs finger i disse hullene. Det reddet ham. Denne type beredskap og sikkerhet kan vi ikke tilby nasjonalt. Så spørsmålet er: hvor går grensen?
Ræder mente at man tar risiko ved å flytte seg vekk fra sentrum. Så hva er realistisk?
– Om det skal være et sykehus et sted bør styres av andre forhold og hensyn enn om det skal være akuttkirurgi. Befolkningen bør sikres adekvat førstehjelp, at man har et team som behersker akutte kirurgiske prosedyrer, et godt lokalt helsevesen, og at man har god transport.
Ræder tror at det vil være tilnærmet umulig og riktig å trene denne type kirurger som «vi måtte kunne ønske oss» på et sykehus, for å kunne ta hånd om «det ene traumet i året». Altså folk som kanskje har behov for akutt kirurgi der og da.
– Det er sagt at «de som går i fakkeltog bør ikke ha fritt sykehusvalg», og ordføreren i Kautokeino utilsiktet avsluttet et intervju med å si at han håpet at uvær gjorde at veien til Hammerfest var stengt neste gang han fikk et akutt helseproblem, slik at han kunne bli flydd direkte til Tromsø. Befolkningen innbilles at ved å ha et sykehus i nærområdet da er du trygg. Min påstand er at du er vel så trygg om du blir godt håndtert førstehjelpsmessig og sendt raskt videre.