Hopp til hovedinnhold


Ambulanseforum nr. 5 2015

Årets siste nummer har fagartikler om akutt psykiatri og artikler fra den europeiske hjertestanskongressen, hvor blant annet nye europeiske retningslinjer for gjenoppliving ble presentert. I tillegg artikler om samvirke, utrulling av prosedyrer for pågående livstruende vold (PLIVO), og vi stifter nærmere bekjentskap med ambulansetjenesten i New South Wales, Australia. Med mer! 
1000-pxAF_nr5_15_forsideØnsker du å abonnere? Sjekk her! 
Forsidebildet er tatt av Truls Melby (foto) og Anders Grønning (komposisjon).
Litt om artiklene i dette nummeret:
Leder
Om ny terrorvirkelighet etter angrepene i Paris den 13. november i år, samt innholdet i bladet. Redaktøren informerer også om at medlemmene i Ambulanseforbundet i Delta ikke vil få tidsskriftet som en medlemsfordel lenger.
Historisk samvirke!
Nasjonal felles opplæring for alle tre nødetater i prosedyren for PLIVO (pågende livstruende vold) er i gang.
Quiz i skademekanikk
Stumpe og penetrerende traumer, bilulykker, eksplosjoner og etseskader. Sjekk kunnksapene dine her! Lykke til!
Hjertestans og nødmeldetjeneste:
AMK viktig rolle i nye retningslinjer
De nye retningslinjene understreker hvor viktig det er med telefonveiledet HLR.

Forskning på SMS-livredning
De siste ti årene har nederlenderne forsket på hvordan lekfolk kan komme raskt til ved hjertestans. Lignende prosjekter pågår blant annet i Sverige og Danmark, mens Norge ligger etter.
Helseministeren vil ha SMS-livredning
NAKOS skal starte arbeidet med å opprette et nasjonalt hjertestarterregister som kan brukes av AMK-sentralene for å hjelpe førstehjelperne å finne en hjertestarter i nærheten i en hjertestanssituasjon. Andre land har hatt suksess, i Norge har det vært motstand.
Barn kan redde liv
Tyskerne har startet en storstilt kampanje for å lære befolkningen hjertelunge- redning (HLR). Nå blir HLR-opplæring obligatorisk på skolen.

EuReCa – store variasjoner i Europa
Oppstart av HLR ved hjertestans før ambulansen ankommer varierer fra 6 til 93 prosent i europeiske land. Gjennomsnittet ligger på 50 prosent.
Da Norge påvirket retningslinjene for HLR
Få kjenner til Norges rolle for å endre de nye retningslinjene som kom i 1992. Norsk ambulansepersonell trodde dødeligheten ved gjenoppliving ville øke, og nektet å bruke dem. De hadde rett.
Skremmende rus- og psykiatrioppdrag
«Jeg hadde ikke kunnskap nok på den tiden til å vite at mennesker i psykose ikke har forutsetninger for å pakke sin egen bag», sier ambulansearbeideren Lene Himberg Krosshus. Hun ba pasienten som skulle innlegges om å pakke bagen. Den ble fylt av blant annet gullfisk, dekketøy og våpen. I en eksamensoppgave etterlyser hun bedre opplæring og systemer i ambulansetjenesten. 
Nyskapende pilot
Helse Midt-Norge satser nå på å øke hele ambulansetjenestens kompetanse i psykiatri. I Møre skal psykiatriske ambulante akutteam bistå ambulansetjenesten i håndteringen av akuttpsykiatriske pasienter via AMK.

Bedre psykiatri med ambulante team fra psykiatritjenesten
Misfornøyde pasienter og endringsvillige psykiatripersonell i Birmingham har omgjort engelsk psykisk helsevern fullstendig. Nå er spesialister i front, og et flertall av pasientene behandles hjemme framfor å bli innlagt.
Populær bachelor
Bachelor i prehospitalt arbeid – paramedic har vært blant de mest populære studiene i landet, siden det ble startet for to år siden. Våren 2017 er første kull klar for tjeneste.

Vanskelig å få veiledet praksis
Strømmen videregående skole har utvidet ambulansefaget med ett år etter at ambulansetjenesten i Oslo og Akershus krever at de som skal hospitere må være 18 år. Likevel blir det vanskeligere og vanskeligere å få veiledet praksis.
Ny spalte: Mitt personlige utstyr
Denne gangen er det Margrete Aaen som blir visitert. Hun er aktuell med et portrett i den nye boken Ekte helter - når liv står på spill.
«Fusa-Bjørn» hedret for lang og tro tjeneste
Det var en overrasket hedersgjest som ble feiret for 40 års innsats i ambulansetjenesten i Hordaland i oktober.
Helsedirektoratets hjørne
Helsedirektoratets hjørne handler denne gangen om Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten. I anledning landsdekkende Nødnett kanskje?
Årets paramedicportrett: Ein ringrev i faget
Kurt Høgheim har vore i ambulansetenesta frå 1988 og fram til i dag.
– Vi gjorde mange feil i starten. Vi visste ikkje betre. Eg synest utviklinga til den tenesta vi har i dag, har vore fantastisk, seier han.
Debatt: Desentraliserte akuttfunksjoner redder liv
Hva som skal være lokalsykehusenes plass i traumekjeden, har vært friskt debattert i ulike medier denne høsten. Mads Gilbert (UNN) og Johan Ræder (OUS) har stått som motpoler. Her forteller Gilbert om sitt syn.
Debatt: Akuttfunksjoner må sentraliseres
Johan Ræder, kirurg og professor ved Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus, har vært Gilberts motdebattant i pressen. Han kalte innlegget sitt på Better Trama Care «Lokalsykehusenes plass i traumekjeden». Han åpnet med å si at han ikke tror at Gilbert og han er så faglig uenige, men heller uenige om hvordan dette skal organiseres.
Samvirke mellom nødetatene?
Offentlige dokumenter og uttalelser i media gir inntrykk av at samvirke mellom nødetatene er et høyt prioritert området for politikerne. Men hvordan opplever operative politibetjenter, brannkonstabler og ambulansearbeidere dette? Og hva mener de samvirke er?
Gammeltida
Fra Ambulanseforum nr. 4 1985:
000-sentraler på vei ut: Ikke vår jobb å være sentralbord, sier politiet
– De fleste som er interessert i problematikken omkring nødnummere, fagsentraler, vaktsentraler eller hva det nå heter – helsevesenet, brannvesenet og kanskje også publikum, venter at det skal være en sentral myndighet som skal funksjonere som «kommandobru». Som sitter sentralt og har ANSVAR for å bygge ut en varslingstjeneste. Man tror gjerne at det er Justisdepartementet som er rette vedkommende. Det er ikke tilfelle, sier overingeniør Gunnar Harr i Justisdepartementet til Ambulanseforum. (...) Justisdepartementet mener at Televerket burde være rette vedkommende dersom en sentral institusjon skulle ta seg av slik varsling og formidling. (...) det er i alt etablert ni av 50 planlagte «alarmsentraler» med 000 nummer. Etter noen års prøvedrift har det vist seg en rekke svakheter. De politikamrene som betjener 000-sentralene, klager over at det bare er et minimum av anropene som har med politiet å gjøre, og mange sier at den overveiende del er ren sjikane, eller bare tøv. Skiller man ut tull og fylleprat gjelder 80% av de resterende anrop helsevesenet.
Duppedingsen: Intravenøst uten tyngdekraft
Droper kan gjøre det enklere med væsketilførsel av alle slag i forflytnings- og katastrofesettinger, og også brukes av pasienter som er lei av å trille rundt på drypp.
Ambulansetjenesten i New South Wales, Australia
Området New South Wales preges av både store byer og grisgrendte strøk. Avstandene er enorme. Hvordan drives ambulansetjenesten? Vinnjar Bruknapp, fra ambulansetjenesten i Oslo og Akershus forteller etter å ha bodd der 2,5 år.
Kronikern
Er denne gangen skeptisk til hvordan tallene blir brukt når det skrives om at bare halvparten av alvorlig skadde får hjelp av luftambulansetjenesten.
Stasjonen vår: Supert samarbeid
– Seinest i går improviserte vi på et hoftebrudd, forteller Martin Johansen, solo paramedic på Nesodden.