Hopp til hovedinnhold
Sykepleier, paramedic og ambulansearbeider Per Ivar Lundli er fornøyd med helsevakt-modellen. (Foto: Eivor Hofstad)
Sykepleier, paramedic og ambulansearbeider Per Ivar Lundli er fornøyd med helsevakt-modellen. (Foto: Eivor Hofstad)


Helsevakta på Røros ble en suksess

På Røros turte man i 2017 å tenke nytt. Det har blitt en vinn-vinn-vinn-vinn-prosjekt for pasientene, ambulansepersonellet, kommunen og for helseforetaket.

Ambulansetjenesten i Norge organiserer seg ulikt. På Røros var det i 2017 tilløp til krisestemning da helseforetaket ville redusere antall ambulansebiler i kommunen fra én døgnbemannet og én dagbemannet ambulansebil til kun én døgnbemannet bil. Noe av årsaken var at man var bekymret for hvordan ambulansepersonell skulle få nok erfaring når utrykningstid var under ti prosent av arbeidstiden. Dessuten var det dyrt.

Rørosprosjektet med utprøving av modeller for økt samarbeid mellom ambulansetjenesten og kommunale tjenester med en såkalt helsevakt, ble lansert som en redning. To ambulansebiler skulle erstattes med én ambulansebil pluss én helsevaktbil betjent med en ambulanseansatt som skulle være på vakt i 12 timer daglig fra mandag-fredag. Den sistnevnte bilen har ikke båre, men er ellers utstyrt likt som ambulansebilen pluss at den har utstyr for blodprøvetakning og en CRP-måler. Helseforetaket betaler lønnskostnader for den fra ambulansetjenesten som bemanner helsevakten og bilkostnaden deles mellom kommune og helseforetak. Kjøretøy og utstyr kan benyttes av kommunen hele døgnet Det har tatt tid å bygge opp samarbeidet og alt har ikke gått like bra. Prosjekter renner ofte ut i sanden når prosjekttida er over, men det har ikke skjedd i dette tilfellet. 

Toby ved inngangen til akuttrommet på legekontoret (Foto: Tori Flaatten Halvorsen)
Toby Lundli ved inngangen til akuttrommet på legekontoret (Foto: Tori Flaatten Halvorsen)

Akuttfunksjonen

Bli plussabonnent å få full tilgang til alle våre artikler.