Mye begynner å bli likt i ambulanse-Norge. Responstider, grunnutdanning, bilpark og uniformering skiller ikke mye fra det ene helseforetaket til det andre.  Men forskjellene dukker fort opp når alarmen går, og i denne artikkelen skal vi kikke litt på forskjellene i tidsforbruk og kjørelengde ute i det ganske land.

Responstiden skal være rimelig likt, iallfall som et utgangspunkt. Men med stadig økende oppdragsmengde i nesten alle tjenestene, forutsetter det at det er en ledig bil i garasjen eller på hjulene i nærområdet.  Den utfordringen er selvsagt mye større på en mindre stasjon litt ute i provinsen. Mange av disse stasjonene har kun en ambulanse, og er man på tur til sykehus med pasient kan det gå lang tid før man kan respondere. Det kan også være rimelig langt til nærmeste nabostasjon med tanke på backup.

På en bynær stasjon har man ofte flere ambulanser å spille på.  Skulle alle være på oppdrag, er det vanligvis ikke lange avstanden til en nabostasjon som kan hjelpe i nøden. Og med et godt utbygd veinett langs de større byene, er det ikke lenge før pasienten er betjent. Flere av de større bystasjonene har også ofte reserveambulanser på stallen, som man kan ty til i nødstilfeller.

For å forstå tallene i artikkelen kan det være greit med litt utfyllende info. Når vi omtaler snitt kilometer i en region, har vi tatt avstanden fra ambulansestasjonen til nærmeste akuttsykehus og hjem igjen til stasjonen igjen og summert alle tallene og delt dette på antall stasjoner.  Når forskjellene mellom gjennomsnitt og de reelle tallene for hvert foretak er store, skyldes det selvsagt at mange oppdrag blir bomturer eller løses på stedet. I tillegg til at man mange steder løser saken på lokal legevakt uten en lang tur til sykehuset.  Og så har de sykehus-nære stasjonene ofte betydelig flere oppdrag enn de mindre ute i provinsen.