Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten karakteriserer sykehusenes akuttmottak som en høyrisikosone for pasientsikkerhet og peker på flere områder som ledelsen kan ta tak i, skriver Kunnskapssenteret.

Les også: Regjeringen ble varslet om situasjonen ved akuttmottakene i 2008
Mer: Jonas Gahr Støre grillet om akuttmottakene
Meldeordningen har analysert 452 uønskede hendelser knyttet til sykehusenes akuttmottak som ble rapportert av helsepersonell i 2014.
21 dødsfall i 2014
De rapporterte hendelsene fra akuttmottak omhandler blant annet 21 dødsfall og 230 pasientskader av ulik alvorlighetsgrad.
Seniorforsker Unni Krogstad i Kunnskapssenteret understreker at Meldeordningen ikke kan si noe om årsaker til skade eller dødsfall.
– At personalet melder fra om uønskede hendelser tyder likevel på at de mener at situasjonene kunne ha vært håndtert bedre, sier hun.
Nå foreligger Meldeordningens læringsnotatet «Akuttmottak risikosone for pasientsikkerhet». Dersom akuttmottakene skal bedre kvaliteten på sine tjenester må sykehus- og avdelingsledelsen se nærmere på fem forbedringsområder:
• ressurser og organisering
• tilgang på rett kompetanse
• kommunikasjon og kontinuitet
• mangel på eller avvik fra rutiner
• samarbeid og kultur
Tidligere: Samhandling, organisering og kompetanse i akuttmottakene
Målet er økt pasientsikkerhet
Sykehusene har plikt til å melde fra til Kunnskapssenteret om uønskede hendelser for å bidra til økt pasientsikkerhet.
Meldeordningen har analysert de uønskede hendelsene, foretatt litteratursøk og oppsummert hva som finnes av kunnskap knyttet til akuttmottak.
Les også: Akuttmottaket trenger egne spesialister
På det grunnlaget foreslår man også at toppledelsen har løpende oversikt over innleggelser fordelt på avdeling, måned, uke og døgn. Det er behov for nærmere gjennomgang av lederstrukturen, både når det gjelder overordnet ledelse med myndighet på tvers av spesialavdelinger og klinisk ledelse med ansvar for logistikk, prioritering og kompetanseheving.
Avdelingsledelsen blir oppfordret til å vurdere å drille de ansatte i teamarbeid og standardiserte rapporteringsrutiner. Også kontinuerlig kompetanseheving og kulturbygging mellom profesjoner, fagområder og avdelinger blir trukket frem som aktuelle tiltak.
Høyrisikosone for pasientsikkerhet
Ifølge Krogstad kan somatiske akuttmottak betraktes som en høyrisikosone for pasientsikkerhet. Hit kommer pasienter med ulik hastegrad fra alle deler av helse- og omsorgstjenesten, direkte med ambulanse uten forutgående undersøkelse av lege, eller hjemmefra – til alle døgnets tider.
Krogstad sier at et akuttmottak karakteriseres av uforutsigbarhet og hyppige kliniske beslutninger som må tas i et begrenset tidsrom og med lite informasjon om pasienten.
– Dette innebærer at de ansatte må ha kliniske og medisinsk-tekniske breddeferdigheter. Arbeidsmåten stiller store krav til oppmerksomhet og årvåkenhet. Derfor blir teamarbeid, trygghet og støtte i fagmiljøet viktig for pasientsikkerheten, fastslår seniorforskeren.
Melde for å lære
Meldingene fra helsepersonell brukes for å avklare årsaker til hendelser, for å lære og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Meldeordningen har til nå mottatt nærmere 30 000 meldinger fra alle deler av spesialisthelsetjenesten.
Les mer hos Kunnskapssenteret