Akuttmottaket trenger egne spesialister
Helsedirektoratet har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede en ny akuttmedisinsk spesialitet innrettet mot norske akuttmottak. Formålet er å sikre et funksjonelt rammeverk for faglig styrt utvikling i akuttmottakene og tilstedeværelse av leger med optimal breddekompetanse, står det i et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Det er et faglig og politisk ønske om å bedre den legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten i norske akuttmottak (1 – 4). Fremskyndet av tilsynsrapporter, tilsynssaker, politiske debatter og innslag i mediene synes det nå å være tid for forandringer. Vi opplever at en ulik forståelse av det faktiske behovet, og meninger om hvilket rammeverk som vil sikre optimal pasientsikkerhet og faglig kvalitet, forsinker avklaringen (5, 6).
Manglende breddekompetanse
Krav om økt breddekompetanse i akuttmedisin har vært etterspurt i mange år (2). Det avgjørende vendepunktet kom imidlertid da Helsetilsynet la frem sin rapport om tilstanden i norske akuttmottak i 2008 (7). I denne rapporten beskrev man tidvis uforsvarlig behandling og lange ventetider, og mye av årsaken var manglende akuttmedisinsk kompetanse og beslutningsstøtte. Det har i etterkant vært innført organisatoriske og logistiske tiltak ved flere norske sykehus, men ved majoriteten av akuttmottakene møtes fortsatt pasientene av en lege med begrenset erfaring (8). Det er likevel en dreining mot økte kompetansekrav. Flere norske sykehus har allerede etablert faste leger i akuttmottaket, primært indremedisinere (9, 10), og startet internundervisning av overleger fra relevante fagområder i henhold til akuttmedisinske kompetanseplaner.
Akuttmottaket, som det siste leddet i den akuttmedisinske kjeden, har tradisjonelt fått lite oppmerksomhet (11). I Norge er akuttmedisin ofte blitt oppfattet som et fagområde som kun håndterer de mest kritiske syke og skadede pasientene.