Nå foreslås det at helsepersonell kan gripe inn i livstruende situasjoner selv om politiet ikke er ankommet, skriver Dagens Medisin.

Mens hovedregelen har vært at helsepersonell ikke skal gå inn i situasjoner der området er usikret, er det nå utarbeidet nye prosedyrer som sier at helsepersonell selv skal vurdere om de skal gripe inn for å hjelpe skadde på såkalt usikrede skadested.
Frivillige risikerte livet - helsepersonell måtte stå på vent
De nye prosedyrene for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO), er sammen med Helsedirektoratets veileder for masseskadetriage ett av flere oppfølgingsområder etter hendelsene 22. juli 2011.
Mye av bakgrunnen for dette arbeidet er 22. juli-kommisjonens uttalelse om «at det er et paradoks at frivillige risikerte eget liv mens helsepersonell sto på vent på ordre fra politiet».
Samtidig som kommisjonen påpekte i sin rapport at hovedregelen er at helsepersonell ikke skal gå inn i situasjoner der området er usikret, fastslo de at hjelp innen den første timen er kritisk for at personer med livstruende skader skal overleve.
I etterkant av rapporten etterlyste leger og annet fagfolk større valgfrihet i usikrede situasjoner.
- Må knyttes til opplæring
22. juli bisto helsepersonell  brannvesen  og politi med  gjennomsøkning av regjeringskvartalet, samt at de påtok seg  oppgaven med å sperre trafikken over Sollihøgda  under aksjonen på Utøya.
Og ved knivdrapene på Valdresekspressen i Årdal i 2013 tok brann og  ambulansepersonell kontroll på gjerningspersonen før politiet kom  til stedet.
Stephen J. M. Sollid, overlege i Luftambulanseavdelingen, kom inn som ekstramannskap 22. juli og var med i mottaket av ungdommene fra Utøya som kom inn ved fergeleiet på landsiden.
Han har tidligere fortalt Dagens Medisin at han følte seg låst i en situasjon der han og kollegene ble bedt om å evakuere stedet samtidig som de behandlet pasienter.
Nå ønsker  Sollid de nye prosedyrene velkommen, men håper  det knyttes opplæring til dem.
Les mer om saken hos Dagens Medisin