En ny spesialitet, i tråd med internasjonale retningslinjer, vil gi bedre kompetanse og ferdigheter i front. Dette vil komme pasientene i alle norske akuttmottak til gode, står det i et innlegg i Dagens Medisin.
Les også: Vi trenger ikke en ny akuttmedisinsk spesialitet
Mer om saken: Vil innføre akuttmedisin som egen spesialitet
I DEN SENERE tid har det i flere innslag i mediene vært rettet et kritisk søkelys mot en mulig etablering av en spesialitet i akuttmedisin i Norge. Motargumentene er knyttet til at man allerede har et svært godt utbygd system bestående av ambulanser, helikoptre og velfungerende lokale akuttsykehus, og at det anestesiologiske fagfeltet allerede dekker denne grenen av medisinen. Hvorfor er det likevel behov for å etablere en egen akuttmedisinsk spesialitet?
Tidligere: – Styrker akuttmedisin, Norge trenger akuttmedisin og Akuttmedisin – avgjørende med politisk avklaring
2013: Foreslår egen spesialietet i akuttmedisin og Helsdirektoratet utreder et tverrfaglig akuttmedisinsk kompetanseområde
I 2012: Mottaksmedisin: Akuttmedisinens sorte får
PARAPLYBEGREP. Akuttmedisin oppfattes i Norge ofte som ren blålysmedisin. Her har anestesilegen hatt sin naturlige plass på grunn av gode ferdigheter i håndteringen av luftvei, ventilasjon og sirkulasjon.
Internasjonalt oppfattes akuttmedisin som mye mer omfattende enn dette (1). I land som for eksempel Canada, Australia og England er akuttmedisin et paraplybegrep som kan defineres som «et fagområde som omhandler kunnskap og ferdigheter nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte sykdommer og skader. Akuttmedisin omfatter både somatiske og psykiske akutte tilstander som kan affisere alle mennesker» (1). Den kompetansen som er nødvendig for å håndtere denne pasientpopulasjonen, er det naturlig at alle leger «i frontlinjen» har.
PORTVAKT. Akuttmottaket er for mange pasienter inngangsporten til sykehuset når behovet for spesialisert helsehjelp overstiger det som kan ytes av primærhelsetjeneste eller bil-, og luftambulansetjeneste. I 2011 ble 601.090 pasienter innlagt i norske sykehus, hvorav andelen øyeblikkelig hjelp-pasienter lå godt over 60 prosent. I indremedisinske avdelinger ligger andelen opp mot 80–90 prosent. Med andre ord blir et stort antall pasienter håndtert i akuttmottakene før de eventuelt overføres videre inn i sykehuset.
I to studier ved St. Olavs Hospital i Trondheim, fant man at kun en liten andel av pasientene ble ferdigbehandlet i akuttmottaket, mens de fleste, 90 prosent, ble innlagt. Bakgrunnen for denne høye andelen kan delvis skyldes den norske modellen hvor legevaktsystemet fungerer som en slags portvakt og siler de mest alvorlige tilfellene til akuttmottaket. Andre forklaringer kan være uerfarne leger i akuttmottak og/eller manglende fasiliteter for gjennomføring av rask diagnostisk avklaring.
BLÅLYSMEDISIN. En viktig, men svært liten del av akuttmedisinen består av håndteringen av de mest kritisk syke og skadde – blålysmedisin. For utvalgte alvorlige sykdommer og skader finnes det egne team med erfarne leger fra flere spesialiteter som håndterer pasienten sammen i henhold til standardiserte pasientforløp, eksempelvis traumeteam. Disse utgjør likevel bare en brøkdel av den akutte pasientpopulasjonen. Om lag tre prosent av alle pasienter som ankommer et universitetssykehus, trenger umiddelbart tilsyn av anestesi. Dette inkluderer også traumeteam. Pasientene som håndteres slik, får ofte en tilnærmet optimal behandling i form av rask diagnostikk og terapi.
Det samme kan man ikke si om de resterende 97 prosent av pasientene som ankommer akuttmottaket. I norske akuttmottak i dag finnes faste, tilstedeværende spesialister kun i begrenset omfang. Pasientene mottas initialt av leger med lite erfaring. Dessuten gis disse uerfarne legene i liten grad systematisk opplæring, og terskelen for å tilkalle mer erfarne leger er høy.
Stadig flere land i Europa, også våre naboland, velger å satse på økt legefaglig akuttmedisinsk breddekompetanse for å sikre denne sorteringskompetansen i front (11). Kompetansen skal være til stede hele døgnet og ikke være avhengig av når bakvakten går hjem.
SPESIALITET. Det mest gjennomprøvde rammeverket for å sikre rett kompetanse til å håndtere hele den akutte pasientpopulasjonen, er en egen akuttmedisinsk spesialitet. Det er ingen faglige argumenter for at norske pasienter ikke fortjener den samme kompetansen i en øyeblikkelig hjelp-situasjon.
Les hele innlegget hos Dagens Medisin