Hopp til hovedinnhold


Utredning av nødmeldetjenesten

For tre år siden satte Justisdepartementet i gang en utredning av dagens nødmeldetjeneste. I desember 2014 kom sluttrapporten. Her følger et sammendrag av rapporten.

Fra Ambulanseforum nr. 2 2015

Ønsker du å abonnere? Sjekk her! 

Les også fra NRK: Rapport avslører at nødmeldesentraler er for små og sårbare

Den 8. mars 2012 ba Stortinget i Stortingsvedtak nr. 412 regjeringen om å fremme en egen sak om felles nødnummer. I utredningen som Justisdepartementet har gjennomført har de sett på alle rammefaktorer som vil kunne forbedre tjenesten – på tvers av de tre nødetatene.
I innledningen står det at det ikke er dokumentert noe behov for å etablere en helt ny nødmeldingstjeneste i Norge, men at det er behov for å forbedre dagens tjeneste.
Det fastslås at forbedringspotensialet er betydelig, at fagkyndighetsprinsippet må gjelde og at samvirket må forbedres.
Således inntar denne en mellomposisjon sammenlignet med tidligere utredninger om samme tema i Justisdepartementet. Samtidig er de politiske signalene sterke på at nødmeldetjenesten må om ikke slås sammen, så i hvert fall samlokaliseres.
Samme geografiske grenser
Til tross for at stortingsvedtaket fremmer en sak om felles nødnummer, finner denne rapporten ikke behov for å endre på dagens ordning med tre nødnumre eller å innføre felles nødsentraler.
En publikumsundersøkelse viser at dagens tre numre er godt kjent, og at publikum så raskt som mulig ønsker å nå fagpersoner. Samtidig vises det til samvirkegevinster ved å samlokalisere sentralene.
Det anbefales at politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler samlokaliseres når nye politidistrikter etableres, og at brann- og redningstjenesten og politiet får samme geografiske virkeområder.
Utredningen anbefaler i tillegg at Helse- og omsorgsdepartementet gjennomfører en utredning for optimal organisering av den akuttmedisinske nødmeldetjenesten, og at dette arbeidet koordineres med øvrige etater.
Sårbar nødmeldetjeneste
Ifølge rapporten er nødmeldetjenesten sårbar og har for liten kapasitet til å håndtere store uforutsette hendelser. I framtiden vil tjenesten ha behov for økt kapasitet og mer spesialisert kompetanse. Alle de tre nødetane står foran omfattende «organisasjonsutviklingsprosesser».
Organisasjonene vil bli «tilpasset dagens situasjon og fremtidens krav innenfor demografi-, samferdsel– og samfunnsstruktur, klimaendringer, helse, samfunnssikkerhet og beredskap.» Dette gir mulighet til å tenke nytt om teknologi, kompetanse og organisering.
Det spås økt bruk av nødmeldetjenesten og at sentralene må hanskes med mer komplekse hendelser og oppgaver.
Det fastslås at det haster å bygge robusthet, og at dagens nødmeldetjeneste ikke klarer å ivareta samvirket mellom nødetatene godt nok.
En annen utfordring er at utviklingsprosesser i nødetatene ikke er godt nok koordinert med strategisk utvikling. Det listes opp forbedringsområder som å sikre rett kapasitet, øke kompetansen, forbedre teknologien, få til bedre styring og forvaltning og få lik og riktig forståelse av lovverk.
Færre og større
Rapporten tolker ikke sitt mandat til å gjelde faglige forbedringer i den enkelte etat, men «forbedringer av rammevilkårene slik at tjenesten vil kunne utøves med høyere kvalitet, mer effektivitet og med høyere brukerretting.»
Det fins et behov for «lett tilgjengelige, robuste nødmeldesentraler med høy faglig kompetanse som kan håndtere et stort volum av ordinære hendelser samt store ekstraordinære hendelser.»
Tverretatlig er man enig om at antall sentraler kan reduseres. «Færre og større sentraler kan etableres for å sikre kapasitet, effektiv utnyttelse av tilgjengelig kompetanse, mer mengdetrening, bedre mulighet for øving og trening med mer.»
Større sentraler med flere ansatte vil ifølge rapporten ha større fleksibilitet og endringskapasitet. «Dagens struktur med mange og små nødmeldingssentraler binder opp mye ressurser både administrativt og i lite effektive turnusordninger.
Tjenesten er mange steder sårbar ved fravær og ferieavvikling.» Det er i dag store variasjoner i dimensjonering av sentralene.
Fagkyndighetsprinsippet
Rapporten kommer med tre muligheter for samlokalisering:

  • Å opprettholde dagens organisering.
  • Samlokalisere politiets operasjonssentraler og 110-sentralene til brannvesenet.
  • Samlokalisere de tre nødsentralene.

Rapporten anbefaler altså å samlokalisere to av etatene. Rapporten skriver også at utredningen viser at det er viktig å ivareta fagkyndighetsprinsippet i kontakten mellom nødmeldetjenesten og brukerne av tjenesten for alle etater, og innringers integritet og personvern.
Her skiller vi oss fra andre land som ikke i samme grad er opptatt av fagkyndighet eller personvern. Finland har for eksempel en egen operatørudanning og disse tar samtaler til både brann, politi og helse.
Sverige og Danmark har også et felles nødnummer. Samtidig fastslår rapporten at tverretatlig kompetanse må styrkes.
I dag er det ulik opplæring av operatører mellom etatene, og også mellom enkelte sentraler i en etat. «Konsekvensen av dette er at oppgavene blir utført på ulik måte med varierende kvalitet, effektivitet og brukeropplevelse,» står det i rapporten.
Foreslår felles grunnopplæring
Rapporten mener at opplæring i temaer knyttet til samvirke er mangelfull. «Det bør vurderes nasjonale standarder for opplæring av operatører i alle nødetater.»
Grunnopplæring bør gjennomføres noen få steder i Norge slik at det blir etablert et nasjonalt opplæringsmiljø. Det anbefales å innføre en lik grunnutdannelse for operatører, ressurskoordinatorer og operasjonsledere innenfor hver etat, å øke fokus på tverretatlig kompetanse og å bygge et eller flere tverretatlige opplæringssentre i nødmeldingsfaget.
Det må også legges til rette for kontinuerlig læring og trening, og jevnlige øvelser.
Teknologi
Utredningen viser betydelige mangler knyttet til teknologiske løsninger, både når det gjelder grunnleggende infrastruktur og brukergrensesnitt.
Robuste teknologiske løsninger defineres som å ha god tilgjengelighet og oppetid, tilstrekkelig kapasitet, god redundans, lastdeling (overflow) og fleksibilitet.
I tillegg er utredningen opptatt av informasjonsdeling: situasjonsbilde, tildelte ressurser, direkte kommunikasjon, deling av posisjoner og stabsinformasjon, samt distribuering av relevant informasjon til innsatspersonell.
Det fastslås også at for mange oppgaver gjøres manuelt og at det bør etableres teknologisk støtteverktøy som kan hjelpe operatørene i utførelsen av arbeidet.
Det nevnes blant annet ruting, beslutningsstøttesystemer, utspørringsverktøy, automatisk varsling av alle nødetater, felles kartverk som viser relevant informasjon, forbedret assistanse for ressurskoordinering, muligheter for å gjøre informasjon om pågående hendelser innenfor egen etat bedre tilgjengelig, bedre løsning for tolketjeneste og universell utforming.
Færre sentraler betyr penger spart
Antall sentraler skal ned. En samfunnsøkonomisk analyse viser at det er økonomisk lønnsomt å redusere antallet sentraler i hver etat.
Om antallet sentraler for hver etat reduseres til 18, 12 og 8 har man beregnet en innsparing på henholdsvis cirka en milliard, tre milliarder og fire milliarder i løpet av 20 år – det vil si 50, 150 eller 200 millioner i året.
Rapporten peker på en undersøkelse gjort av forskningsinstitusjonen NORUT som viser at «andre skandinaviske land har erfart utfordringer med innføring av et felles nødnummer knyttet til ressursbruk, redusert kvalitet på faglige vurderinger, manglende koordinering mellom etatene og svekket totalkapasitet ved større hendelser.
På grunnlag av disse funnene anbefaler ikke utredningen at dagens ordning med tre nødnumre endres.»
Stort arbeid gjenstår
fMan var nok fornøyde i store deler av den medisinske nødmeldetjenesten da denne rapporten kom, etter at man har kjempet mot felles nødnummer og fellessentraler i mange år. Samtidig viser rapporten at det er mange forbedringstiltak som må gjøres før Norge har den robustheten og det samvirket vi trenger i norsk nødmeldetjeneste.