Bakgrunn: Riksrevisjonen - Alvorlige nødnettfeil blir ikke rettet
– Det er satt strenge krav til både dekning og oppetid i Nødnett, og det er etablert døgnkontinuerlig overvåkning av nettet. Feilretting skal skje raskt, og kritiske feil skal rettes i løpet av få timer. Oppfyllelse av kravene til feilrettingstider følges opp tett, forklarer avdelingsdirektør i DNK, Cecilie B. Løken.
Nødnett er kritisk teleinfrastruktur som er sårbar for feil. For å unngå feil er nettet bygget så robust som mulig, for eksempel med høy grad av redundans og med reservestrømsløsninger. Det kan imidlertid aldri garanteres at feil ikke oppstår, og det er etablert driftsorganisasjoner for å sikre effektiv feilretting. En døgnbemannet driftssentral for Nødnett overvåker nettet, håndterer eventuelle alarmer fra utstyret og mottar henvendelser om opplevde feil fra brukere. Det er også etablert et landsdekkende feltapparat med lokale ressurser som skal sikre feilretting i distriktene, for eksempel på en basestasjon. Driftsorganisasjonene som ivaretar nett og utstyr som er satt i drift er i stor grad skjermet fra utbyggingsaktivitetene.
– Vi har i dag en plan som viser ferdigstillelse av utbyggingen av Nødnett innen 2015. Får å kunne nå dette målet har DNK hatt behov for å prioritere, og enkelte leveranser og aktiviteter har blitt nedprioritert eller skjøvet ut i tid. Men retting av rene driftsfeil etter at nettet er tatt operativt i bruk har aldri blitt nedprioritert, forsikrer Løken.
Noen av feilrettingssakene har tatt lang tid. - Det er typisk i tilfeller hvor leverandøren har problemer med å reprodusere feilen, eller hvor feilsøkingen er vanskelig på grunn av avhengigheter til tredjepartsutstyr, sier Løken. I slike saker kan vi skjønne at brukerne kan bli utålmodige, og vi er opptatt av å sikre en god dialog med den enkelte kunde i slike tilfeller. Dette dreier seg kun om et fåtall saker i den store sammenhengen.