Antallet som får blodpropp er mangedoblet, og norsk professor mener at kunnskapen er liten hos folk flest, og hos mange leger, skriver Dagens Medisin.
Ifølge nyere studier har antallet tilfeller av dyp venetrombose økt fra 0,8 til 3,9 tilfeller pr. tusen innbyggere i alderen 40-70 år i perioden 1990-2010. Forekomsten hos over 70, har økt fra 2 pr. tusen til 7.
Årlig får mellom 8000 og 10.000 personer i Norge blodpropp i ben eller lunge (venøse blodpropper.)
Dyp venetrombose er blodpropp i bena, mens lungeemboli er blodpropp i lungene. Nesten alltid har lungeemboli sin årsak i dyp venetrombose, blodpropp i bena.
Farlig tilstand
Dyp venetrombose er den tredje vanligste kardiovaskulære tilstanden i verden, og årlig dør 500.000 i Europa.
– Vi tror at 1-2 prosent dør i akuttfasen, sier  professor og forskningssjef Per Morten Sandset ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet til Dagens Medisin.
– Folk flest har veldig liten kunnskap om blodpropp. Men dette gjelder også mange leger.
Han understreker imidlertid at symptomene på blodpropp kan være usikre, og at det er langt flere differensialdiagnoser til venetromboser og lungeemboli enn ved hjerteinfarkt og hjerneslag.
– Det er så mange differensialdiagnoser til blodpropp. Tungt pust er ett symptom ved lungeemboli, og det kan være vanskelig å skille dette fra en med vanlig luftveisinfeksjon eller lungebetennelse. Da kan fastlegen risikere å overse en blodpropp i lungene hos en p-pillebruker. Dyp venetrombose kan også gi svake symptomer, som litt hevelse og litt ubehag. Terskelen for å komme til undersøkelse og behandling kan være ganske høy, sier Sandset til Dagens Medisin.
– Sammenlignet med hjerneslag og særlig hjerteinfarkt., har folk flest veldig kunnskap om DVT og lungeembolier.  Det har nok sammenheng med at vi har fått veldig god akuttbehandling som motiverer til tidlig innleggelse og behandling. Det fokuset har vi ikke hatt når gjelder venetrombosesykdom. Symptomene er mer usikre, og det kan ta lang tid før pasientene kommer til lege eller sykehus.
Verdens trombosedag
13. oktober er verdens trombosedag.  En artikkel om den globale sykdomsbyrden ved tromboser ble nylig publisert i fem internasjonale tidsskrifter parallelt i blant andre  Journal of  Thrombosis and Haemostasis og i Thrombosis Research. Sandset er redaktør for sistnevnte.
Les mer om saken hos Dagens Medisin