– Jeg trodde jeg skulle krepere under ambulanseturen. Det var forferdelig, forteller Jorunn Blomli Pedersen til Fremover.
Hun fikk ikke bli operert på sykehuset i Narvik etter røntgenundersøkelsen, men måtte kjøres tur-retur Harstad, en strekning på 25 mil.
– Det er fortvilende at det er blitt slik, sier den tidligere sykepleierlæreren.
Turen til sykehuset har hun ikke så klare erindringer om – hun antar det også skyldes smertebehandlingen og at hun var litt forvirret etter alt som hadde skjedd – men hun mener den gikk bra, selv om hun forteller om humping og risting.
Utpå kvelden ble hun operert. Neste dag ble hun kjørt hjem igjen i ambulanse. For Jorunn ble det den verste opplevelsen.

Panikk

– Det var klaustrofobisk. Jeg følte at jeg ville kveles. Jeg fikk nesten panikk. Det kjentes som at jeg ville krepere, er hennes beskrivelse.
Hun fikk ambulansen til å ta en pause, og forteller at hun måtte brekke seg.
– Kvalmen fra turen satt i helt til sist fredag. Først da smakte maten igjen, forteller 80-åringen som har mistet mange kilo som følge av dårlig matlyst.
Og hun sier seg rystet over hva som er i ferd med å skje med hennes fag.

– Burde ikke være sånn

Om det var ettervirkninger av hele uhellet, sjokket av å ramle og knekke beinet, en reaksjon etter narkosen eller om det hadde andre årsaker, kan hun bare spekulere i, men den lange transporten ble et mareritt for henne.
– Det er jo også sånn at det kan gå ut over allmenntilstanden om pasienter ikke får nok å drikke, påpeker hun og mener det å måtte bli kjørt så langt, påfører pasienter en helt unødig belastning.
Etter at hun kom tilbake til Narvik har hun hatt plass på REO-enheten der hun får behandling for å komme seg tilbake til det normale livet.
– Jeg vil ikke oppleve noe tilsvarende flere ganger, sier hun om ambulanseturen.
Les mer om saken hos Fremover