At skjemaveldet stjeler tid fra pasientbehandling, er noe mange enes om både blant ambulansepersonell og inne på sykehusene. Men hva om man bruker målinger og tall til noe fornuftig?

Fra Ambulanseforum nr. 3 2015
Ønsker du å abonnere? Sjekk her
Avdelingene som behandler traumepasienter ved Oslo universitetssykehus Ullevål har vært opptatt av å sammenligne seg med andre traumesentre. Er de like gode, eller helst bedre enn referansemodellene på ulike tilstander? Torsten Eken, forsker ved Traumeregisteret Oslo universitetssykehus er en av dem som har gjort en gjennomgang av dette.
Obs på hodeskader
Forskerne fant ut at Ullevål før 2005 var bedre enn referansemodellen på de fleste tilstander – utenom hodeskader. Men fra 2005 overlever langt flere med kritiske hodeskader ved Ullevål. Forskerne har blant annet brukt en såkalt TRISS-modell som kan forutsi sannsynligheten for overlevelse basert på alvorlighetsgrad (Injury Severity Score (ISS), og Revised Trauma Score (RTS), skademekanisme og alder.
Kvaliteten måles rett og slett med hvor mange «ekstra» overlevende man har år for år. Man bruker også noe som kalles Variable Life-Adjusted Display (VLAD), en teknikk som raskt ser om tallene på overlevelse forandres.
Oppgradering: Høyere overlevelse
Hva skjedde? Fra 2001 og i årene fremover oppgraderte Ullevål nevrotraumatologien og nevroradiologitjenester, og de begynte med tidlig rehabilitering. De begynte også med aktiv rekruttering av erfarne nevrokirurger og en tresjiktet vaktordning for nevrokirurger. På nevrointensiven innførte de nye retningslinjer for behandling.
Før 2005 døde nesten halvparten av pasientene med kritiske hodeskader. Nå dør under en tredjedel. Forbedringen har økt overlevelsen med 12,77 per 100 pasienter med kritisk hodeskade, og bedre pasientbehandling har også ført til at flere overlevende har en større sjanse til å komme tilbake til og få et ok liv.
Viktigheten av rask respons
Gjennom ATLS (Advanced Trauma Life Support) er man blitt mer oppmerksom på viktigheten av å snakke sammen i avdelingene og stramme opp praksis. Det har også kommet flere legehelikoptre i området, og det har ført til mindre grad av samtidighetskonflikter.
Mer enn 70 prosent av pasientene blir levert direkte på døra på sykehuset. I 2001 kom en fjerdedel av de overførte pasientene mer enn åtte timer etter skaden: Dette var redusert til fem timer i 2011. I de 10 prosentene av tilfellene hvor man har brukt lengst tid til å flytte over pasienter, har tiden gått ned enda mer: fra 15 til åtte timer.
De som ventet lengst før, venter altså nå mye kortere. Ullevål har også kortet ned tiden fra ankomst til CT-undersøkelse fra 39 til 29 minutter. I tillegg blir pasientene beholdt lengre på intensiven og på Ullevål.
God bruk av tall
Når forskerne sammenligner perioden fra 2001til 2004 med perioden fra 2005 til 2011 ser de at av 100 pasienter med isolert kritisk hodeskade er det 10,51 flere overlevende. Av 100 med kritisk hodeskade og multitraume er det hele 16,18 flere som overlever.
–Det er noen læringspunkter her: Statistisk prosesskontroll er et nyttig verktøy, og det er gjerne mange faktorer som bestemmer hvor man befinner seg i forhold til referansemodellen. Hele kjeden er utrolig viktig! sier Torsten Eken.
Gode målinger og godt tallmateriale kan altså brukes til å monitorere og forbedre pasientbehandling og øke overlevelse.