I Paris har de holdt på med prehospital ECMO (Extracorporal Membrane Oxygenation) ute på gata en stund. Franskmennene er kjent for å ha en kultur for mer stay and play prehospitalt, enn de anglosaksiske landene.

Fra Ambulanseforum nr. 2 2015

Ønsker du å abonnere? Sjekk her! 

Fra London Cardiac Arrest Symposium 2014: Legen Lionel Laumault fra Paris ble introdusert som at han trolig er den mest erfarne i verden på prehospital ECMO. Han åpnet med å si at prehospital ECMO kjøper tid til behandling av ulike årsaker for hjertestans, og gir mulighet for nevrologisk vurdering.
For eksempel om hjertestansen skyldes hypotermi, hypotermi med asfyksi for eksempel etter drukning eller snøskred, eller om hjertestansen er uten asfyksi eller at det er en toksisk hjertetans.
Inhospital ECMO
Inhospital ECMO ved hjertestans har gitt en overlevelse på 40 prosent mot 20 prosent ved vanlig hjerte-lungeredning i Frankrike, ifølge Lamault.
Samtidig så de også at ECMO har en signifikant effekt på nevrologisk status seks måneder senere. Tidsvinduet er 60 minutter, ifølge Laumault. I et system med «scoop and run» når ikke pasientene sykehuset innen en time.
Derfor har de utviklet en «low flow-strategi» hvor akuttkjeden jobber sammen. De vurderer fra gang til gang om man skal velge å få pasienten inn til ECMO på sykehuset eller å gjøre prosedyren ute.
ECMO-prosedyren
Ifølge Lamault tar selve prosedyren ti minutter. De begynner med sedering, før de åpner opp i lysken og går inn i en arterie og en vene, deretter settes det inn et kateter for å opprettholde perfusjon i beinet og dermed unngå iskemi.
Ett kateter føres så oppover i venen, og ett i arterien. ECMO-apparatet kobles til, og en kan starte oksygenering av blodet ved å hente ut blod via det ene kateteret og føre det tilbake via det andre.
De gir antibiotika, induserer hypotermi, og går direkte til angiolaben om det dreier seg om en STEMI-pasient. Dette krever et team. Derfor har de utviklet et treningsprogram, hvor man først har teori, deretter simulering, trening på kadaver og til slutt i opplæringen gjør man prosedyren på mennesker under overvåkning.
I Paris har de et eget prehospitalt ECMO-team med to erfarne akuttmedisinere, en sykepleier og en ambulansearbeider.
Første suksess
Den første suksessfulle behandlingen skjedde for to år siden. Det var en ung fyr på 32 år som fikk hjertestans i en idrettshall. Etter dette har de startet ECMO i Louvre, på t-banen, i supermarkeder og på gata.
I løpet av tre år har de hatt 100 pasienter, hvorav ti overlevende. I kontrollgruppen var det ingen som overlevde. Med ECMO-teknikken får de også flere organdonorer. Dermed betaler dette ofte prisen for å ha et ECMO-team, noe som er ganske dyrt.
Av 100 pasienter ble 20 organdonorer. Konklusjonen til Laumault er at prehospital ECMO er mulig og trygt. Man må utvikle en «gyllen time»-strategi. Trolig gir det flere overlevende og det trengs noe mer enn retrospektive studier.
Paradigmeskifte?
Neste foredragsholder kom fra Italia. Tomasso Mauri jobber i Milano hvor de driver med inhospital ECMO. Siden 2006 og fram til nå har de hatt 173 pasienter på ECMO med 31 prosent overlevelse. Han poengterte at åpen hjertemassasje er en bro til ECMO og at ECMO bare er en bro til videre behandling. De bruker som regel perkutan (gjennom huden), ikke åpen ECMO som i Frankrike.