Nå er det landsdekkende nødnettet offisielt åpnet i Kirkenes, med ord fra justisminister Anders Anundsen og direktørene i Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet med flere.

– Dette er en stor dag, sa direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Tor Helge Lyngstøl. – Denne dagen er nesten litt uvirkelig. Hårene reiser seg på kroppen. Det kjenner jeg nå. Det mest fantastiske er å høre brukerne over hele landet si at nettet er bra – bedre enn forventet. Det varmer.
Fire AMK-sentraler igjen
Han fortalte også at det var Statens helsetilsyn som var initiativtaker til nødnettet. Alle politiets operasjonssentraler og 13 av 16 av branns kontrollrom er nå fullt på nødnett. Foreløpig mangler Bodø, Tromsø og Kirkenes. På helsesiden så er alle AMK-sentraler, utenom Sørlandet, Bodø, Tromsø og AMK Finnmark i Kirkenes, oppe og går.
Brann er de som har flest nødterminaler, politiet er etaten med mest radiotrafikk og helse har definitivt flest kontrollrom. Hele 219, ifølge Lyngstøl.
– Bare det tyske og engelske nødnettet er større enn vårt. Til tider har det blåst friskt i media, om mangler, gal teknologi, forsinkelser og enorme kostnadsoverskridelser. Men vi har fulgt tidsplanen, vi er innenfor budsjett og har økt kvaliteten på talesambandet i nødetatene i Norge, sa Lyngstøl.
Samhandling høyt på agendaen
Deretter overtok justisminister Anders Anundsen.
– Nå er milepælen nådd. Den er nådd til tid og på krona. Det skal vi være fornøyd med.
Anundsen trakk fram at nødnettet gjør nødetatene mer beredt, samordnet og slagkraftig, og at det gjør at vi blir litt tryggere.
– Samhandling står høyt på den politiske og etatenes agenda. Vi jobber med felles sentraler og helse skal inn på en del av dem.
Anundsen trakk også fram at det er 40 organisasjoner til sammen på Nødnett.
Direktørenes ord
Politidirektør Odd Reidar Humlegård og direktør for DSB, Cecilie Daae, trakk begge fram mulighetene nødnettet gir for samhandling.
– Dette er en helt annen samhandlingsplattform etatene imellom. Kommunikasjon er en avgjørende faktor for å lykkes med oppdrag. Det har styrket beredskapen betraktelig, sa Humlegård.
Daae konstaterte at svikt på samband alltid har vært et læringspunkt ved øvelser, og at det nye sambandet nå gir muligheter for organisasjonsutvikling.
– Dette forbedrer samfunnssikkherheten og beredskapen i nyere tid til befolkningens beste, sa Daae.
Helsedirektør Bjørn Guldvog valgte å snakke om at nødnett ikke bare trengs å brukes i blålyssituasjoner. Det kan være et like verdifullt verktøy for andre deler av tjenesten, slik som hjemmesykepleierne.
– Det gir sikker og trygg kommunikasjon, og mulighet til tilgang til sykehus og AMK, og den kompetansen de trenger, slik at både pasienter og hjemmesykepleiere føler seg tryggere.
Guldvog sa også at på St. Olavs Hospital har de gått over til Nødnett i stedet for calling.
– Nødnett har bidratt til at vi som etater jobber tryggere og tettere sammen. Vi står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer. De vil være mange, sa helsedirektøren.
Det har gått fem år siden den offisielle åpningen av første byggetrinn av Nødnett i Fredrikstad i 2010 den 17. august.
Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har holdt løftet om at Nødnett skal være ferdig utbygd innen 2015.

Basestasjonene sto ferdig i september i år. Nå er det cirka 2100 TETRA-basestasjoner i drift.
Alle politidistrikt er oppe og går på Nødnett. Det har vært vanskeligere å få alle AMK-sentraler fullt operative på Nødnett.
I løpet av 2016 vil alle nødetatene være landsdekkende på Nødnett, ifølge DNK.

Tidslinje: 

Det har gått hele 20 år fra tanker til realisering:
1995: Statens helsetilsyn tar initiativ overfor Justis- og politidepartementet om et mulig felles prosjekt om et nytt digitalt nødnett i Norge.
1995-96: Det ble gjennomført et forprosjekt.
2001: Pilotprosjekt i Trondheim basert på TETRA-standarden.
2. desember 2004: Stortinget bestemte at man kunne gå ut i markedet å be om tilbud til å bygge et nødnett.
18. desember 2006: Stortinget bestemte at det første byggetrinnet i det sentrale østlandsområdet kunne starte opp. Kontrakten for utbyggingen av det nye, digitale nødnettet ble tildelt Nokia Siemens Networks og signert 22. desember 2006.
1. april 2007: Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble opprettet.
17. august 2010: Offisiell åpning av første byggetrinn i Fredrikstad.
9. juni 2011: Stortinget vedtok landsdekkende utbygging av Nødnett.
11.11.11: Alle brannfolk bruker nødnett-terminaler.
2012: Kontrakten for utbygging av Nødnett ble overtatt av Motorola Solutions.
Desember 2015: Østfinnmark politidistrikt tar nettet i bruk som det siste av landets 27 politidistrikt.

Noen fakta:

Nærmere 50 000 radioterminaler er aktivert for bruk i Nødnett. Her går det nærmere 1,5 millioner samtaler i måneden.
Politiet har 15 000 terminaler.
Røde Kors er den fjerde største brukerorganisasjonen med 4000 terminaler.
Tunneler med dekning: 322 som er bygget ut eller skal bygges ut med Nødnett – det tilsvarer bortimot en dobling fra den opprinnelige avtalen om nye nødsamband på norske riks- og fylkesveier.
Dekning: 86 prosent, og bortimot 100 prosent der folk bor.
Luftdekning: 99 prosent  dekning i 5000 fots høyde i air-ground-air nettet.
Antall sentraler: Til sammen 255 alarmsentraler, operasjonssentraler, nødmeldesentraler, akuttmottak og legevaktsentraler har fått nytt nødnettutstyr.
Faktakilde: DNK