Hopp til hovedinnhold


Norge trenger akuttmedisin

Denne måneden blir Norges eneste akuttmedisinske program nedlagt på grunn av politiske maktkamper. Dette vil føre til at folk dør unødvendig, og at norsk medisin ikke utvikler seg, skriver Lowan Steward, overlege på Ahus på NRK Ytring
Norge har ikke akuttmedisin.
Dette enkle utsagnet overrasker de fleste nordmennene, som tar for gitt at behandlingen de får i det norske helsevesenet holder høy kvalitet. Men den antakelsen stemmer dessverre ikke. I motsetning til andre fagområder innen medisin – som for eksempel kirurgi, kardiologi eller pediatri – har Norge ingen spesialisering for de legene som gir akuttmedisinsk behandling.
Faktisk innebærer den norske modellen at pasienter i akutte situasjoner rutinemessig overlates til de minst erfarne legene, ofte med svært lite utdannelse utover medisinstudiet.
Selv på Norges største sykehus har uerfarne leger kun støtte fra overleger som går hjem om natten, og er tilgjengelig på telefon. Pasienter kommer med ambulanse og helikopter med alvorlige sykdommer og traumer, og må vente i timevis ved sykehuset før de får behandling av uerfarne leger. Hvordan kan dette være situasjonen i et moderne, vestlig land med et godt helsevesen og nesten ubegrenset med penger til rådighet?

Motstand mot forandring

Våren 2013 begynte Norges første eksperiment innen akuttmedisin på landets største sykehus, AHUS. Under ledelse av en anestesilege med erfaring innen internasjonal akuttmedisin begynte et legeteam med mangfoldig erfaring – med blant annet tre amerikanske akuttmedisinere på laget – arbeidet med å forbedre akuttmedisinen. Målet var å etablere et opplæringsprogram for akuttmedisin.
For første gang ble akutte pasienter undersøkt av en overlege, mottok raskere vurderinger og livreddende behandling. Medisinske komplikasjoner og antall uventete dødsfall falt betraktelig.
Tross suksessen blir programmet nedlagt denne måneden. Årsakene har dessverre lite å gjøre med medisinske vurderinger. I stedet handler det om endringer i ledelsen, politiske maktkamper og tautrekking mellom forskjellige medisinske spesialiseringer. Mest av alt bunner nedleggelsen i dyp motstand mot kulturelle og strukturelle forandringer.
Les hele innlegget hos NRK Ytring