Da Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert i 2007, ble det anslått at det skulle ha 20 ansatte og koste 35 millioner kroner årlig. Nå er både kostnaden og størrelsen femdoblet, ifølge Aftenposten.
«Det vil i utgangspunktet være om lag 20 ansatte med et årlig bevilgningsbehov på om lag 35 millioner kroner».
Dette er Justisdepartementets ord fra 2006, da Stortinget diskuterte de økonomiske konsekvensene ved å opprette et eget direktorat som skulle ha ansvaret for nødetatenes nye sambandssystem.
Forslaget fikk flertall, og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) så dagens lys året etter. Samtidig startet leverandøren, som hadde fått milliardkontrakten på utbygging og drift av systemet, arbeidet med å sette opp basestasjonene og datasentralene som endelig skulle gi ambulanse, politi og brannvesen en felles, digital kommunikasjonsløsning.
Kontrakten med leverandøren slo fast at det skulle leveres et «nøkkelferdig» system. Opplæring og innføring skulle nødetatene selv stå for.
Syv år senere har direktoratet vokst seg fem ganger så stort som Justisdepartementets utgangspunkt. I DNKs årsrapport for 2014 kommer det frem at:

• Direktoratet hadde 104 ansatte (94,8 årsverk) ved utgangen av året.
• Lønnskostnadene pr. årsverk er beregnet til rett over én million kroner.
• Det kostet 169 millioner å drifte direktoratet i fjor.
• Det ble brukt 50 millioner kroner på konsulenter.

Informasjonssjef Gunnel Helmers skriver i en e-post til Aftenposten at «DNK må ha en viss størrelse på organisasjonen».
Hverken Telenor eller Netcom la ned organisasjonen etter å ha bygd ut sine mobilnett.
– Det ville være jevngodt med å kaste investeringene ut av vinduet.
Les mer om saken hos Aftenposten