Brannvesen, helsepersonell og politi som kom til Utøya og Regjeringskvartalet kort tid etter terrorhandlingene hadde lite posttraumatisk stress 10 måneder etter, ifølge en studie omtalt av Dagens Medisin.
I studien har forskerne undersøkt forekomsten av posttraumatisk stress blant de profesjonelle aktørene som ankom Regjeringskvartalet og Utøya først.
De som ankommer et slikt skadested tidlig, blir eksponert for mange risikofaktorer for å utvikle symptomer på posttraumatisk stress.
– Det ser ut til at de fleste klarer seg bra, til tross for svært store påkjenninger, sier førsteforfatter Laila Skogstad, postdok stipendiat og sykepleier ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål.
1,3 prosent hadde PTSD
Ti måneder etter terrorhandlingene fylte 89 ambulanse- og helsepersonell, 73 brannmenn og 76 politibetjenter ut spørreskjema om sine symptomer på blant annet posttraumatisk stress.
– Hos innsatspersonell som arbeidet på skadestedene var prevalensen av mulig posttraumatisk stressyndrom 1,3 prosent. I tillegg har 2 prosent en score tett opptil grensen, sier Skogstad.
Studien er publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine.
Likt mellom gruppene
Det var ikke store forskjeller mellom de tre yrkesgruppene.
– De har ulike arbeidsoppgaver, men i en slik kaotisk situasjon vil eksponeringen være tilnærmet lik, uansett hvilken yrkesgruppe de tilhører, sier Skogstad.
68 prosent av personellet hadde sett døde eller skadde mennesker, men bare 5,7 prosent rapporterte at dette var en stor påkjenning.
Uvirkelig situasjon
– Det å ha opplevd situasjonen som uvirkelig, og for eksempel ikke huske alt, hadde en sammenheng med symptomer på posttraumatisk stress. Ambulansepersonell som hadde sett døde eller skadde hadde også en økt risiko, og det samme hadde politibetjenter som følte seg maktesløse, sier Skogstad.
Personalet ble tilbudt oppfølging enten gjennom arbeidsgiver eller eksterne ressurser.
– Mange har takket ja til det, sier Skogstad.
Erfarne
Hun tror en av årsakene til at det har gått så bra med de fleste, er at dette var erfarent personell.
– De fleste hadde jobbet i mange år, med erfaring fra lignende arbeidsoppgaver, og mange hadde erfaring fra katastrofeøvelser. De har trolig vært godt forberedt mentalt, og jeg tror dette har hjulpet dem, sier Skogstad.
Les mer om saken hos Dagens Medisin