KONGSVINGER: En mann lå på fortauet, blødde og var tydelig forslått. Men ambulansepersonalet gikk ikke ut av bilen for å undersøke mannens tilstand. – Skremmende, sier Jonas Linnerud, som var først på stedet, til Glåmdalen.

Ambulansepersonalet måtte videre på et viktigere oppdrag, og hadde ikke tid til å se på den forslåtte mannen.
Jeg skjønner fullt og helt at det må tas prioriteringer, og at det andre sikkert hastet mer, men å stadfeste tilstanden på 5–6 meters hold, kun gjennom bilvinduet, det virker rart, sier Linnerud.
Få minutter etter ble han oppringt igjen av AMK-sentralen, som hadde vært i kontakt med ambulansepersonalet som dro videre.
 De sa da at de skulle sende en drosje som kunne ta den skadde mannen til legevakten. Det fikk jeg avverget, han var slett ikke i stand til å ta drosje, selv om det nok ikke sto om livet, sier Linnerud.
Operatøren på AMK-sentralen skjønte alvoret da Linnerud forklarte tilstanden til mannen, og det ble rekvirert ambulanse fra Eidskog.
Den kom etter en halvtime, og personalet i den gjorde en kjempejobb med mannen. Men da hadde det alt i alt gått over en time fra jeg fant mannen på fortauet, sier Linnerud.
 Det er to sider ved denne opplevelsen; det ene var det jeg opplevde som veldig overfladisk behandling fra de i den første ambulansen, men like så viktig er det at beredskapen virker for dårlig. Det kan da umulig være bra nok ambulansedekning når det tar så lang tid, og en må ha ambulanse fra nabokommunen? spør Jonas.
Les mer om saken hos Glåmdalen.