To omfattende evalueringer etter vinterens norske storbranner avdekker behov for å styrke norsk brannberedskap, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, ifølge Aftenposten.

I evalueringene av vinterens branner i Lærdal, Flatanger og Frøya samt i Gudvangatunnelen, slår DSB fast at svært mye kan gjøres bedre i brannberedskapen.

– Det gjennomgående her er at hendelsene har skjedd i små kommuner der noen av dem har deltidsbrannsjefer. Vi ser at de kommer til kort når vi snakker om ledelse og strategi. Etter disse hendelsene, sammen med skogbrannsesongen i år, har vi konkludert med at det norske brannvesenet ikke er organisert for å lede og håndtere store og kompliserte hendelser, sier Anne Rygh Pedersen, direktør i DSBs avdeling for brann og redning til Aftenposten.

De to rapportene offentliggjøres torsdag.

Ingen av de omfattende brannene kostet menneskeliv, men alle førte til store og kostbare ødeleggelser – og liv ble satt i fare.

For svak ledelse

Særlig peker evalueringene på hvordan den lokale ledelsen i norske brannvesener ikke er satt i stand til å takle storbranner på en god nok måte.

I rapportene beskrives lokal forvirring når kompliserte operasjoner skulle iverksettes. Særlig når politi, brannvesen og andre skulle jobbe sammen oppsto det problemer.

«Det er flere eksempler på at det har vært uklart hvem som faktisk ledet innsatsen», står det i rapporten om Lærdals- og Trøndelagsbrannene, og de fortsetter:

«I en av brannene oppfattet overordnet vakt for brann det som at  politiet overtok ledelsen fordi «han som kom hadde armbind hvor det sto «innsatsleder» og stilte seg ved enden av bordet».

– Ledelse er utrolig viktig i all type beredskapsarbeid og håndtering, og i flere av disse hendelsene har det vært uklart hvem som har ledet innsatsen. Det kan i verste fall være katastrofalt, sier Pedersen.

Deltidssjefer

Også i slukningen av Gudvangatunnelen påpeker rapporten hvordan operasjonene kunne vært ledet mer effektivt dersom oppgavene til brannsjefen som både strategisk ansvarlig og utrykningsleder hadde vært fordelt på to personer.
– Ligger feilen i systemet eller i enkeltpersonenes manglende evner eller opplæring?
– Begge deler, og det er grunnen til at vi trekker opp behovet for mer regionaliserte enheter. En brannsjef i syv prosents stilling vil aldri kunne ta til seg samme kompetanse og erfaring som en brannsjef i full stilling. Vi ser at de håndterer det som skjer i hverdagen godt fra dag til dag, men når det skjer større hendelser blir det et annet behov som ikke fungerer like godt, sier Pedersen.
Les mer om saken hos Aftenposten