Tre av fire med hjerneinfarkt kommer til sykehuset for sent til å få den beste behandlingen, viser ny studie.

– Får du vondt og tror du har hjerteinfarkt, ringer du 113 med en gang. Snakker du snøvlete eller får lammelser, venter man og ser om det blir bedre. Symptomene på hjerneinfarkt fører vanligvis ikke til smerter. Derfor velger mange en «vente og se»-holdning. Det er ikke bra, sier Kashif Faiz, konstituert avdelingssjef ved Avdeling for akuttmedisin ved Ahus og phd-kandidat ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo til Dagens Medisin.

Faiz understreker hvorfor det er viktig med rask behandling:
– Ved hjerneslag dør det to millioner hjerneceller per minutt. Rask behandling kan gjøre at man kan beholde taleevnen, få  mindre funksjonshemning og klare å bo hjemme.

I studien ved Ahus fant Faiz at  halvparten av pasientene som fikk hjerninfarkt så det an og så ikke på det som noe alvorlig. Av disse håpet en fjerdedel  at symptomene ville gå tilbake og ventet derfor. 14 prosent ventet til fastlegekontoret åpnet.

Rammer 15.000

Rundt 15.000 rammes av hjerneslag i Norge hvert år. 70 prosent av de som rammes er over 70 år. Hjerneslag omfatter hjerneinfarkt (85-90 prosent), hjerneblødninger (10-12 prosent) og hjernehinne-blødninger (3-5 prosent) (Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, 2010) .

De såkalte FAST-tegnene er kjennetegn på hjerteinfarkt. FAST står for face, arms, speech og time. Irish Heart Foundation har laget denne videoen om FAST. Det man må være oppmerksom på er endringer i fjeset som hengende munnvik, lammelser i armer eller ben. Personen kan også rammes av språkvansker og få problemer med å finne og forstå ord, eller snakke snøvlete. Det siste punktet handler om tid, om å komme tidsnok.

Bruk av trombolyse
I studien publisert i tidsskriftet Neurological Sciences har Faiz sett på hvor stor andel pasienter med hjerneinfarkt som får behandlingen trombolyse ved Ahus. Trombolyse er en behandling mot hjerneinfarkt som ved hjelp av medisiner bryter ned blodpropper. Behandlingen kan gis intravenøst eller rett i arterien der blodproppen er. I denne studien har man kun sett på intravenøs trombolyse.  Intravenøs trombolyse har vist seg å ha effekt inntil 4,5 timer etter at infarktet skjer (Norske retningslinjer, Helsedirektoratet og Hacke et al, 2008).

 – De fleste bruker for lang tid før man kommer på sykehuset, sier Faiz.

Les mer om saken hos Dagens Medisin