Hopp til hovedinnhold


– Kognitive evner bør sjekkes etter hjertestans

En av tre pasienter som overlever hjertestans utenfor sykehus får svekket hukommelse, viser en studie referert i Dagens Medisin.
I dag er det ikke vanlig å teste de kognitive evnene til pasienter som har overlevd hjertestans utenfor sykehus. Forskere har nå undersøkt hvordan disse pasientene fungerer kognitivt og hvordan det kognitive påvirker helserelatert livskvalitet.
Kan trenge tilrettelegging
– Kognitive vansker kan bety at de trenger tilrettelegging på arbeidsplassen eller i hjemmet. Kognitive evner bør sjekkes etter hjertestans, også om hjertestansen skjedde utenfor sykehus og selv om pasienten tilsynelatende fungerer godt på utskrivelsestidspunktet, sier  førsteforfatter Marte Ørbo. Hun er spesialist i klinisk nevropsykologi og doktorgradsstipendiat ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Studien er nylig publisert i Journal of Rehabilitation Medicine. Den er finansiert av Extrastiftelsen helse og rehabilitering, Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitet i Tromsø.
Reiste rett hjem
Studien består av 42 overlevende etter hjertestans av kardial årsak. Alle ble skrevet raskt ut etter gjenoppliving, og reiste rett hjem. De hadde ingen åpenbare tegn på hjerneskade etter hjertestansen, og hadde få eller ingen risikofaktorer for kognitiv svikt før de fikk hjertestans.
– Selv om det er en selektert gruppe finner vi at kognitive problemer er vanlig og hele 30 prosent har redusert hukommelse etter hjertestansen, sier førsteforfatter Marte Ørbo. Hun er spesialist i klinisk nevropsykologi og doktorgradsstipendiat ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Hun viser til at det frem til nå har vært normalt å tenke at det går bra med denne gruppen pasienter.
– Det har ikke vært vanlig å undersøke om disse pasientene har kognitive vansker. Nå ser vi at det er mange i denne gruppen som har slike vansker, sier Ørbo.
Tester og spørreskjema
I studien har forskerne brukt nevropsykologiske tester til å kartlegge kognitive vansker. Helserelatert livskvalitet er kartlagt ved hjelp av spørreskjemaet SF-36.
Ørbo mener helsevesenet må bli flinkere til å fange opp om disse pasientene har kognitive vansker, slik at de kan få et tilpasset hjelpetilbud.
Les mer om saken hos Dagens Medisin