Hopp til hovedinnhold


Hun har sett det verste på veiene

Ambulansearbeider Wenche Andersen glemmer aldri den fastklemte jenta som ropte på sin døde mamma, skriver Tønsbergs Blad.

Les også i Gjengangeren: Ambulanse-Wenches trafikksikkerhetsråd
Jeg går ikke rundt og tenker på ulykker. Men jeg husker særlig én for mange år siden. Jeg husker nøyaktig hvor det var og hva slags bil det var. Den frontkolliderte med en lastebil. Ei jente på syv-åtte år satt bak i bilen og ropte på mammaen sin, som ikke svarte. Moren satt død i førersetet. Vi fikk ikke gjort annet for jenta, som satt fastklemt, enn å trøste, snakke og legge et teppe rundt henne. Da luftambulansen kom, ble hun lagt i narkose før hun ble klippet løs. Hun overlevde.
I 35 år har Wenche Andersen fra Sandefjord jobbet som ambulansearbeider både sør og nord i Vestfold, det aller meste fra Holmestrand-basen, som dekker nordre og indre Vestfold.
I løpet av disse årene har arbeidshverdagen hennes rundt trafikkulykker forandret seg dramatisk.

Droppet beltet – døde

– Det går et tidsskille da ny E18, særlig forbi Holmestrand, kom. På nye E18 er det jo ikke møteulykker, som oftere har dødelig utfall, sier hun.
Frontkollisjonene på gamle E18, særlig nord for Holmestrand på 80- og 90-tallet:
Stort sett kom vi til fastklemte personer. Da fikk vi ikke gjort så mye før brannvesenet kom. Noen var allerede døde, andre ordentlig hardt kvestet og ikke mulig å få kontakt med. Mange døde etterpå – den gangen tok det mye lengre tid med hurtigfrigjøring, og luftambulansen ble ikke brukt så mye. Ofte ble de kjørt i ambulanse inn til Oslo, og de kunne dø under transport eller på operasjonsbordet. Mange som overlevde, fikk store indre skader, også seinskader.

Langt igjen til null

August er toppmåneden dødsulykker, ifølge en analyse av 363 dødsulykker i Vestfold, Buskerud, Telemark og Agder-fylkene i årene 2005–2012.
Dødstallene på norske veier går imidlertid ned (se fakta i Tønsbergs Blad). Likevel: Med 147 drepte i fjor (6 av dem i Vestfold), er det er langt igjen til visjonen om null drepte og null hardt skadde.
Den nevnte analysen viser at 104 av de drepte i bil ikke brukte bilbelte. Rundt 50–75 av disse kunne overlevd om de hadde brukt belte.

«The golden hour»

Ambulansearbeider Wenche har aldri kollidert, verken som sjåfør eller passasjer. Så hun vet ikke hvordan det oppleves.
Men hun har sett nok til om mulig å forhindre det eller å minimere skadene om det skulle skje, blant annet:
– Jeg stiller inn setet riktig, har alltid belte og strammer det, taster aldri på mobilen og kjører aldri ruspåvirket.
Les mer om saken hos Tønsbergs Blad